Patellar tendinopati, ofte kalt "jumper's knee," er en vanlig årsak til fremre knesmerter hos unge idrettsutøvere, spesielt de som deltar i sport med hyppige hopp og plutselige endringer i retning. Tidligere trodde man at denne tilstanden var sjelden hos barn og unge, men nyere studier viser at patellar tendinopati forekommer hos rundt 7 % av unge elitebasketballspillere (Cook et al., 2000) i alderen 14-18 år (11% hos gutter og 2% hos jenter). 26% av spillerne hadde seneforandringer på ultralyd forenlig med begynnende tendinose. Disse funnene var hyppigere hos de eldre spillerne (17-18 år).
Plagene utløses særlig av idretter med mye hopping. Overbelastning av patellarsenen fører til mikrorupturer og inflammasjon ved senens innfesting, noe som kan resultere i dannelse av arrvev og føre til tilbakevendende smerte. Arrvev erstatter det skadete vevet, men arrvev er stivere enn normalt vev, og man kan derfor lettere få tilbakefall av plagene.
Enkelte hevder også at tilstanden forårsakes av et impingement av nedre patellapol.
Typiske symptomer er fremre knesmerter lokalisert proksimalt til nedre patellapol, ofte forverret ved aktiviteter som hopping, løping, trappegang eller langvarig sitting. Smertene kan oppstå akutt eller gradvis og stråle ned langs patellarsenen mot tuberositas tibiae. Ømhet ved palpasjon over patellarsenen, spesielt når kneet er strakt, er et typisk funn.
Diagnosen stilles ofte klinisk gjennom anamnese og fysisk undersøkelse med distinkt ømhet ved øvre eller nedre kant av kneskålen. Bildeundersøkelser som MR og ultralyd kan være nyttige for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre årsaker, som Osgood-Schlatter eller Sinding-Larsen-Johansson. Ultralyd kan påvise fortykkelse i senen, mens MR gir et detaljert bilde av seneforandringer.
Differensialdiagnoser
En grundig klinisk undersøkelse og bildeundersøkelse ved usikker diagnose er essensielt.
Patellar tendinopati deles inn i fire stadier:
Hovedmålet med behandling er å redusere betennelse og smerte samt gjenopprette funksjon. Standard behandling inkluderer:
Ved manglende effekt av konservativ behandling over 6 måneder kan kirurgi vurderes, inkludert debridement eller senereseptjon.
NHI.no har gitt følgende forslag til egenbehandling og trening:
Avstå fra aktiviteter som framprovoserer smerter. Kjøl ned med is i 20-30 minutter, 4-6 ganger om dagen, særlig etter aktivitet. Gjør regelmessige tøyninger av lårets bøye- og strekkemuskler. Teiping av kneskålens nedre kant kan bidra til å lindre smertene.
Mange oppnår bra effekt av å følge nedenstående treningsprogram:
Treningen innebærer bøy og strekk i kneleddet (knebøy) og ankelleddet. Muskeltreningen skal foregå uten at du strekker eller bøyer kneleddet til dets yttergrenser. Øvelsene bør også utføres i et svært rolig tempo. Det er særlig såkalte eksentriske øvelser som anbefales ved denne tilstanden - det vil si øvelser som belaster muskulaturen når den forlenges (som når du går ned i huksittende). Bevegelsene skal foregå i det midtre bevegelsesområdet. Eksempler på slike øvelser er å bøye sakte ned i kneet i stående stilling, som ved forberedelse til knebøy. Dersom du har tilgang til benpresseapparat (på treningsstudio), er en hensiktsmessig øvelse å skyve ut med det friske beinet og holde igjen ved tilbakeføringen med det vonde benet. Øvelsene utføres gjerne daglig og minst tre dager i uken.
Klinisk kontroll ved behov. Følges primært opp av fysioterapeut lokalt, evt våre egne fysioterapeuter på sykehuset. Skal helt unntaksvis vurderes for kirurgi og skal i så fall henvises til ortoped eller idrettsmedisiner med aktuell kompetanse, eks NIMI eller Ullevål sykehus.
Vanlige komplikasjoner inkluderer:
Generelt god prognose ved korrekt og tilpasset behandling, selv om enkelte kan oppleve langvarige plager eller tilbakefall.