Spiseforstyrrelser

• Vi anbefaler at kvinner med alvorlig spiseforstyrrelse tilbys prekonsepsjonell veiledning hos behandlende lege (fastlege eller psykiater). (III)

• Ved utilstrekkelig vektøkning hos kvinnen under svangerskapet, anbefaler vi at det tilbys ekstra ultralydundersøkelser for å overvåke fosterets vekst og utvikling. (IV)

• Vi anbefaler at gravide kvinner med alvorlig spiseforstyrrelse følges opp i samarbeid med psykiater og/eller fastlege (tverrfaglig team) (III). Klare kommunikasjonslinjer er avgjørende for tverrfaglig koordinering og effektiv behandling av kvinnens psykiske helse.

• Vi anbefaler at spedbarnsmødre med en spiseforstyrrelse følges opp med hensyn til amming og ernæring av barnet. (III)

• Dersom mors psykiske helse påvirker hennes evne til å ivareta barnets grunnleggende behov, anbefaler vi at barnevernet involveres. Hvis barnet derimot får god omsorg av partner eller annen person, vil dette være mindre relevant. (III)

For generelle anbefalinger om medikamentell behandling, se delkapitlene Medisinering under svangerskap og Medisinering ved amming.

Spiseforstyrrelser omfatter anorexia nervosa, bulimia nervosa, og overspisingslidelse. Enkelt sagt har en person en spiseforstyrrelse når tanker og atferd knyttet til mat, kropp og vekt påvirker deres livskvalitet og evne til å leve normalt.1 Dårlig vektoppgang ved minst to målinger i andre trimester kan være et varseltegn, samt hyperemesis gravidarum, dårlig tannemalje, elektrolyttforstyrrelser (spesielt lavt kalium), angst eller depresjonssymptomer.2 Ved mistanke bør man spørre om forholdet til mat, kropp og frykt for vektoppgang.

Ifølge skandinaviske tall er 3-5 % av gravide og 7-13 % av nybakte mødre i risikosonen for å ha en moderat til alvorlig spiseforstyrrelse.34 Anoreksi er mindre vanlig blant gravide enn ikke-gravide på grunn av redusert fruktbarhet.5 Fravær av menstruasjon kan imidlertid føre til lavere bevissthet om egen fertilitet og økt risiko for ikke-planlagte graviditeter.6 Bulimi påvirker ikke fruktbarheten like mye som anoreksi.5 Anoreksi og bulimi debuterer sjelden under svangerskap, i motsetning til overspisningslidelse.2 Gravide med spiseforstyrrelser har økt risiko for spontanabort, intrauterin veksthemming og prematur fødsel. Anoreksi er knyttet til flere komplikasjoner, og barna har økt risiko for lav fødselsvekt og lav APGAR-skåre.2 For noen blir svangerskapet bruddet med spiseforstyrrelsen, mens andre kan oppleve tilbakefall, spesielt etter fødselen.4

Gravide med alvorlig spiseforstyrrelse bør følges opp i samarbeid med psykiatrien.7 Ved alvorlig undervekt bør S-Fe, B12, elektrolytter, folat og kalsium overvåkes, og fostrets vekst vurderes fortløpende.5 Innleggelse kan være nødvendig i alvorlige tilfeller. Vær oppmerksom på vanlige komorbide tilstander som rusmisbruk, personlighetsforstyrrelser, angst, og depresjon.8 Alvorlig senket stemningsleie kan medføre suicidrisiko. Mødre med spiseforstyrrelse har oftere ammeproblemer, og helsepersonell oppfordres til å følge dem opp med hensyn til amming og barnets ernæring.9