Strømskader

Ulike kilder til strømskader

Skader av elektrisitet kan skyldes høyspenning ( >1000 Volt), lavspenning (< 1000 Volt) eller lynnedslag. Lynnedslag er farligst. Høyspenning er assosiert med flere dødsfall enn lavspenning. Lavspenning kan være dødelig ved å utløse respirasjons- og hjertestans.

Vekselstrøm er farligere enn likestrøm med samme spenning på grunn av evne til å utløse tetaniske muskelkontraksjoner slik at offeret blir hengende fast med påføring av brannskader, ventrikkelflimmer (VF) med mer.

Strøm som passerer gjennom kroppen er avhengig av strømvei, spenning og motstand i vevene. Tørr hud har høy motstand (100 000 Ω), mens våt/svett hud mye lavere (2 000 Ω). Det kan oppstå store, indre brannskader selv om huden ser hel ut, særlig ved høyvoltskader. Det vil etter en tid oppstå ødem, smerter og det kan utvikles kompartmentsyndrom. Mengden av strøm som passerer gjennom et vev eller kroppsdel bestemmer skadeomfanget.

Hjertet kan bli skadet direkte av strøm, sannsynligvis pga termisk eller annen skade av hjerteceller. Strøm kan også utløse rytmeforstyrrelser. Høyspenning gir oftere asystoli, mens vekselstrøm oftere utløser VF. VF er den vanligste fatale arytmien og kan lettest oppstå hvis strømmen passerer fra en hånd til den andre (gjennom hjertet). I sykehus er atrieflimmer den vanligste arytmien.

EKG: Vanligst er sinustakykardi, uspesifikke ST T forandringer, hjerteblokk og forlenget QT tid.

Også andre organ kan bli alvorlig skadet som hud, muskulatur, nerver osv. Rhabdomyolyse kan føre til akutt nyresvikt.

Behov for innleggelse i sykehus

I relevante studier ble alle pasienter utsatt for høyspenning innlagt. Samlet sett tyder studiene på at innleggelse for hjerteovervåkning ikke er nødvendig hvis det ikke har vært bevissthetstap, arytmier, patologisk EKG eller annen grunn for innleggelse.

Men: de fleste studiene er retrospektive og/eller små med lavt evidensgrunnlag.

Varighet av overvåkning

24 timer har ofte vært brukt, men det er ingen sikre data på hvor lenge dette trengs. Studier tyder på at arytmifare er lav etter 1 døgn uten (nye) arytmier.

Kreatin kinase (CK og CK-MB)

CK eller CK-MB bør ikke brukes til beslutninger vedrørende hjertet, men høye CK verdier kan indikere alvorlige muskelskader med fare for rhabdomyolyse etc.

Troponiner

Stigning i troponiner viser at hjertet er/har vært påvirket. Ingen studier gir foreløpig grunnlag for anbefalinger. Lett økte troponinverdier har neppe klinisk betydning hvis EKG er normalt, ingen arytmier og ikke bevissthetstap.

1. Pasienter utsatt for høyspenning eller lynnedslag skal alltid innlegges.
2. Pasienter som har vært bevisstløse/omtåket eller har tegn til brannskader eller lammelser skal innlegges.
3. EKG skal tas på alle pasienter som har vært utsatt for elektrisk strøm.
4. Pasienter med bevissthetstap eller antatt nytilkomne EKG-forandringer eller dokumentert arytmi før/etter ankomst legevakt, skal innlegges til overvåkning av hjerterytme.
5. Pasienter utsatt for lavspenning trenger ikke innlegges i sykehus dersom EKG er normalt, det ikke har vært noe bevissthetstap og det ikke er andre grunner for innleggelse (mistanke om brannskader eller andre organskader).
6. CK, CK-MB og troponin- målinger er ikke pålitelige indikatorer for alvorlighetsgrad av hjerteskade ved strømskader, men stigning indikerer skade/organpåvirkning. Sannsynligvis er ikke lave verdier, som ikke er stigende, alvorlig.
7. Det er viktig å tenke på skader som ikke nødvendigvis er synlige (muskelskader kan gi kompartmentsyndrom m.m.). Ta CK og myoglobin. Tilsyn plastikk kirurg?
8. Husk på mulighetene for seinskader. Dette gjelder særlig hvis man blir hengende fast i strømkilden og blir eksponert over tid (polynevropati og andre seinfølger). Disse bør få råd om oppfølging etter 3-6 mnd. hos fastlege.