Begreper, definisjoner, forkortelser - CBRNE

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale. Slike hendelser kan forårsake tap av liv og/eller skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser. CBRNE-hendelser kan forekomme både ved utilsiktede hendelser (naturkatastrofer, ulykker m.m.) og tilsiktede uønskede hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig). I tilnærmingen til CBRNE vektlegger man forebygging, håndtering og normalisering uavhengig av årsak («all hazards approach»).¹

CBRNE-agens

Alle typer helseskadelige kjemiske stoffer, uvanlige biologiske smittestoffer (bakterier, virus, sopp, sporer, prioner) - og toksiner, radioaktivt materiale som sender ut stråling samt eksplosiver, som kan forårsake sykdom eller død.

CBRNE-hendelse

Ulykke, uhell, tilfeldig eller tilsiktet skade (terror) og ulike stridshandlinger som involverer CBRNE-agens. Hvis hendelsen resulterer i synlig skade eller sykdom hos eksponerte personer på stedet, kalles dette et «skadested». Hendelser kan også forløpe i det stille ved at sykdom først viser seg timer eller dager etter eksponering.

CBRNE-medisin

Fagområde som omfatter sykdomsfremkallende egenskaper, deteksjon, diagnostikk, akuttbehandling, pasienttransport, dekontaminering, prøvetaking, analyse, behandling, forebygging, rådgiving og oppfølging av personer som er eksponert for mistenkte eller bekreftede CBRNE-agens. Det avgrenses mot rene miljøutslipp (luft, vann, jord) som ikke gir personskade og mot yrkesmedisin og miljømedisin generelt. Det avgrenses også mot vanlige (ofte forekommende, ofte selvpåførte) forgiftninger og overdoser, samt vanlig forekommende smittsomme sykdommer og utilsiktede skader ifb. medisinsk strålebruk.

CBRNE-sykdom

Sykdom fremkalt av CBRNE-agens, som ikke tilhører et vanlig norsk sykdomspanorama og som stiller særlige krav til prøvetaking/analyse, diagnostikk, isolasjon, beskyttelse, transport og/eller behandling.

CBRNE synonymbegreper

NBC (Nuclear, Biological, Chemical), ABC (Atomic, Biological, Chemical), HazMat (Hazardous Materials).

Et begrenset geografisk område hvor en hendelse (ulykke, brann, eksplosjon, frigjøring av giftige eller helseskadelige stoffer) fører til personskade. Ved CBRNE-hendelser deles skadestedet inn i 3 soner (se figur 1, pkt. Skadestedsorganisering (Soner, fare- og innsatsområder)) som internasjonalt betegnes som:

Hot zone

Område der konsentrasjonen av skadelig agens er så høy at akutt sykdom eller død må forventes hos personer uten beskyttelsesutstyr (område med livsfare). Spesielle forhold gjelder RN.

Warm zone

Område der konsentrasjonen av skadelig agens er så lav at akutt sykdom er lite sannsynlig, men hvor området regnes som forurenset slik at innsatspersonell bør benytte personlig beskyttelsesutstyr for å unngå helseskade (område med mulig helsefare). Yttergrensen av warm zone ble tidligere omtalt som «indre sperring» av nødetatene.

Cold zone

Område som regnes som rent, eventuell forurensingen er ubetydelig og beskyttelses-utstyr er derfor ikke påkrevet (området regnes som trygt).

PLIVO

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)1 bruker samme sone- og fareterminologi: hot zone (område med stor risiko, kun for spesialister iført verneutstyr), warm zone (område med øket risiko for innsatspersonell, beskyttelsestiltak er nødvendige) og cold zone (område så langt fra trusselen at ingen aktive sikringstiltak er nødvendige). Blant nødetatene brukes også skadestedsbetegnelsene «farlig område» om hot + warm zone (avsperres av brannvesenet) og «innsatsområde» om området innenfor politiets sperringer (Skadestedsorganisering (Soner, fare- og innsatsområder)).

Triage

Sortering av syke/skadede, vanligvis etter tilstandens alvorlighetsgrad, men også etter om det foreligger dekontamineringsbehov eller ikke2.

Nødetater

Vanlig betegnelse på ambulanseetaten, brann- og redningsvesen og politiet.

Personell i akuttmedisinsk beredskap

Personell ved AMK- og legevaktsentraler, ambulansetjeneste, sykehusavdelinger med ø-hjelp funksjon og kommunal legevakt, jfr. akuttmedisinforskriften § 3 f3.

Trippelvarsling

Samtidig alarmering av alle tre nødetaters kommunikasjonssentraler.

ILKO (innsatsleders kommandoplass)

Område utenfor warm zone der innsatsen ledes fra, kan bestå av følgende personellgrupper:

Innsatsleder (Innsatsleder politi)

Vanligvis høyest rangerte representant for politiet, organiserer og leder innsatsen (jfr. politiloven § 27)4. Før politiet har kommet til skadestedet har høyest rangerte leder i brannvesen ansvar for innsatsledelsen. Ved fravær av nødetater kan Sivilforsvaret lede innsatsen iht. sivilbeskyttelsesloven § 4 e.

Innsatsleder brann

Høyest rangerte leder i brannvesen (utrykningsleder/overbefal) på stedet. Har ansvar for brannfaglige vurderinger og beslutninger iht. brann- og eksplosjonsloven.

Medisinsk leder helse

Vanligvis prehospital lege fra luftambulanse eller ambulansetjeneste med ansvar for medisinsk faglige vurderinger og beslutninger på et skadested. Kan også være legevaktslege eller kommunelege.

Innsatsleder helse

Mest erfarne paramedic (ambulanseperson) på stedet, har ansvar for taktiske disponeringer av ambulansemannskap og biler.

Industrivern

Industrivirksomheters egen beredskap for håndtering av uønskede hendelser. Har bistandsplikt ovenfor nød- og beredskapsetater, jfr. industrivernforskriften § 13. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) er tilsynsmyndighet med industrivern i Norge.

Forsterkningsressurser

Etater som kan komme til og styrke skadestedsarbeidet etter at nødetatene har rykket ut, slik som Sivilforsvaret, Forsvaret og Statens strålevern.

Sivile ledelsesnivåer (ut fra nærhet til skadested)

1. Operativt nivå (i politiet: «taktisk utøvende nivå»): innsatspersonell.

2. Operasjonelt nivå

Nødmeldingssentraler (11X), lokal redningssentral (LRS), hovedrednings-sentralen (HRS): innsatsstyring og koordinering.

I brann- og redningsvesenet brukes begrepet «strategisk nivå» om brannsjefens oppgaver på regionsnivå og «taktisk nivå» om ledere av lokale brann- og redningsvesen.5

3. Strategisk nivå (departementer, direktorater, fylkesmenn, andre forvaltningsorganer og fagmyndigheter)

Strategisk planlegging, kriseledelse, bindeledd til politisk ledelse.

Tidskritisk fase

De første minuttene og timene etter at en hendelse har inntruffet, der håndteringen av hendelsen og behandlingen av pasienter er avgjørende både for det totale antallet skadede og deres prognose/overlevelse.

Ikke-tidskritisk fase

Etterfølgende fase som ikke er avgjørende for antall skadede og overlevende på skadestedet.

Nødetatenes fasebegreper har noe ulikt innhold, men inkluderer i hovedsak:

• Varslings- og utrykningsfase: Den initiale fasen av en hendelse, fra melding mottas av en nødmeldingssentralene (11X) og trippelvarsling utføres, til nødetatene ankommer.
• Akuttfase (i politiet «aksjonsfase») Fra nødetatene ankommer skadestedet og starter livreddende innsats til primæroppgaver er utført og mer ressurser har kommet til. Initialt preges arbeidet ofte av ressursknapphet i forhold til arbeidsoppgavene.
• Driftsfase: Det tidsrommet der det på et skadested er balanse mellom behov og ressurser.
• Normaliseringsfase: Etterfølgende fase der bl.a. opprydding, sanering, miljøtiltak og pasientoppfølging står sentralt.

Agens

Stoff (kjemisk, radioaktivt) eller mikroorganisme/toksin. (CBRNE-agens: se ovenfor)

Eksponering

Å bli utsatt for (potensielt) helseskadelige agens.

Kontaminering

Forurensing. Brukes om både forurensede klær, kroppsoverflate, gjenstander og miljø i videste forstand.

Dekontaminering

Fjerning av forurensing. En prosess der skadelige agens fjernes eller uskadeliggjøres slik at de ikke lenger utgjør en helse- eller miljøfare. I CBRNE-sammenheng brukes ordet dekontaminering om rens av forurensede personer. I smittevernsammenheng inkluderer begrepet vask og etterfølgende desinfisering.

Sanering

Fjerning av skadelige stoffer fra gjenstander eller miljø.

Minimumsdekontaminering

Fjerne klær og sko, eventuelt også forurenset hår og skjegg (med saks).

Ioniserende stråling

Stråling med stor nok energi til å ionisere materiale som treffes (slå løs elektroner fra atomer og molekyler). På denne måten dannes ioner som følge av energiabsorpsjonen. Ioner er reaktive og kan føre til biologiske skader i levende celler og organismer. Ioniserende stråling deles inn i partikkel- (alfa, beta, nøytron) og elektromagnetisk stråling (gamma og røntgen).

Absorbert dose/stråledose

Avsatt energi per masseenhet i et individ eller materiale fra ioniserende stråling. Angis i enheten Gray – Gy.

Ekvivalent dose

Den ekvivalente dosen er lik absorbert dose korrigert med en vektfaktor for den aktuelle strålingstypen, ettersom de ulike strålingstypene forårsaker forskjellig omfang av biologisk skade. Angis i enheten Sievert – Sv. Vektfaktor som brukes for beta- og gammastråling = 1. Vektfaktor som brukes for alfastråling = 20.

Effektiv dose

Enhet som korrigerer for at kroppens forskjellige organer og vev har forskjellig risiko for akutt stråleskade og forskjellig sannsynlighet for å utvikle kreft pga. ioniserende stråling. Brukes for å angi grenseverdier for f.eks. yrkeseksponerte og for å kunne sammenligne doser etter forskjellige eksponeringer. Angis i Sievert – Sv. F.eks. er persondosimetre kalibrert slik at de kan oppgi effektiv dose. Effektiv dose er utledet av ekvivalent dose6.

Bakgrunnsstråling

Naturlige kilder til stråling som omgir oss i hverdagen: kosmisk stråling, stråling fra radioaktive stoffer som finnes i naturen og fra radioaktive stoffer som finnes naturlig i kroppen. Bakgrunnsstråling i områder med lite radon angitt i doserate ligger mellom 0,05 - 0,2 μSv/t.

Doserate

Dose per tidsenhet (Gy/t eller Sv/t).

Punktkildestråling

Stråling fra et røntgenapparat, en metallisk radioaktiv kilde eller annet radioaktivt materiale som er samlet i en beholder. Stråling skjer kun fra det punktet strålekilden befinner seg.

Nukleært materiale

Plutonium, uran og thorium samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffene. Plutonium som inneholder mer enn 80 % av isotopen Pu-238 samt malmer og forbrukerartikler regnes ikke som nukleært materiale.7

Gray (Gy)

Gray (Gy) er måleenheten for absorbert dose.

Sievert (Sv)

En Sievert (Sv) er måleenhet for ekvivalent dose og for effektiv dose.

Milli

Benevnelsen for en tusendel. Symbol: m. (En milli Sievert er en tusendels Sievert.)

Mikro

Benevnelsen for en milliondel. Symbol: μ. (En mikro Sievert er en milliondels Sievert.)

Årlig effektiv dose til et enkeltindivid fra naturlig bakgrunnsstråling i Norge er typisk 0,4 – 1,8 mSv (ekskl. medisinsk stråling og intern alfastråling fra radon).

ALARA (As Low As Reasonably Achievable)

Eksponering for stråling skal holdes så lav som praktisk mulig, økonomiske og sosiale forhold tatt i betraktning. Grunnleggende prinsipp innen strålevern i forbindelse med arbeid med eller bruk av stråling.

AEGL (Acute Exposure Guideline Levels)

Internasjonale retningslinjer som angir sannsynlige skadeeffekter ved eksponering for vanlige kjemiske stoffer og stridsgasser8.

Antidot

Legemiddel som benyttes for å motvirke uønskede effekter av giftige stoffer.

Nervegass

Nervestridsmiddel (en væske som avgir svært giftig damp).

Hudgass

Hudstridsmiddel (en væske som avgir svært giftig damp).

Høyrisikosmitte

Bakterier og virus som smitter lett mellom mennesker og gir sykdom som det vanligvis ikke finnes effektiv behandling mot og som er forbundet med høy dødelighet. Blant høyrisikosmittesykdommer er sykdom forårsaket av biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4 (jfr. Arbeidsplassforskriften § 8-5), som for eksempel ebola og kopper.

Profylakse

Forebyggende behandling.

Post-eksponeringsprofylakse

Antibiotika eller vaksine som gis etter at en person kan ha vært utsatt for et smittsomt agens. Antidot som gis etter at en person har vært utsatt for intern kontaminering av radioaktivt materiale.

Pre-eksponeringsprofylakse

Antibiotika/ vaksine gitt før forventet eksponering finner sted. Antidot gitt for å forebygge opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen.

Zoonose

Infeksjonssykdom som kan smitte fra dyr til menneske. Smitten kan overføres ved direkte kontakt med infiserte levende eller døde dyr, indirekte kontakt via miljø og vektorer (insekter og flått), samt direkte gjennom mat produsert fra infiserte dyr, eller indirekte gjennom kontaminert vann, annen drikke eller mat.

[A], [B], [C], [D] angir kvalitet på refererte vitenskapelige studier og kilder (GRADE)

(C), (B), (R), (N), (E) angir kjemisk, biologisk, radiologisk, nukleært og eksplosivt stoff/agens.