Barnemishandling

Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling finnes på. Den gir en generell oversikt over symtomer, funn, utredning og over lovverk og litteratur om temaet. Sykehuset har også e-håndbokdokumenter som omhandler temaet og som viser til rutiner som skal følges.

Insidensen varierer fra noen promille til noen få prosent av for eksempel femur- og humerusfrakturer hos små barn. Mistanken skal vekkes ved ”uvanlig” frakturlokalisasjon for den aktuelle aldersgruppe, når fraktur og skademekanisme ikke stemmer overens, og når en søker lege sent i forhold til skadetidspunktet. Ved frakturer hos barn under 1-2 år, skal mistanken vekkes.

Legg like mye vekt på den generelle kliniske undersøkelse som den lokale status. Kle helt av barnet. Legg merke til ev. blåmerker, skrubbsår, kloremerker, sår hodebunn og brennmerker. De lange rørknokler palperes med tanke på callusdannelse i forbindelse med tidligere brudd. Hos de yngste barna, 0-2 år, skal en være spesielt oppmerksom på den bevissthetsmessige og mentale status. Hos de minste barna er det obligat å ta helkropps-rtg. i løpet av utredningen ved mistanke om mishandling. Det gjøres også øyenbunnsundersøkelse og man vurderer MR caput. Allerede på et tidlig stadium er det riktig å fortelle de foresatte at man synes den aktuelle skaden er uvanlig ut fra den oppgitte skademekanisme og at man derfor vil foreta en grundig undersøkelse av barnet. Utredningen ved OUS skjer i regi av sosialpediatrisk avdeling som oftest står som rekvirent av supplerende rtg.-undersøkelser, utvidet klinisk undersøkelse og spesialundersøkelser inkludert lab.prøver.

Se det overnevnte. Ved mistanke tas det helkropps-rtg. og eventuelt CT og MR. Sosialpediater står oftest som rekvirent av helkroppsrtg. i tillegg til lab og øyelegetilsyn. Sosialpediater foretar også eventuell fotodokumentasjon. Under den primære utredning for mulig voldspåført(e) barnefraktur(er), skal en diskutere sin mistanke med ortopedisk bakvakt/barneortoped og vakthavende pediater. På dagtid skal sosialpediatrisk ekspertise kontaktes.

Husk å ta rede på om det er andre barn i familien og om de eventuelt ivaretas av andre familiemedlemmer enn foreldrene.

Diagnosen stilles ved en sammenfatning av misforhold mellom opprinnelig anamnese og kliniske og røntgenologiske funn. Har man skjellig grunn til å mistenke barnemishandling, plikter man å varsle barnevernet. Hvis man har minste mistanke om at barnet også kan være i fare når det er innlagt i sykehuset, skal også politiet varsles. Hvis barnet kommer via skadelegevakten, har kollegaer der som oftest allerede varslet barnevernet. Dette må i tilfelle verifiseres.

Det aktuelle brudd behandles etter alminnelige ortopediske retningslinjer, men barnet skal legges inn ved barnekirurgen selv om frakturbehandlingen til vanlig kunne behandles poliklinisk.