Mikrobiologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Enterobius vermicularis (barnemark)

Sist oppdatert: 21.02.2023
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Undersøkelse
Mikroskopi av egg fra Enterobius vermicularis (kalles også barnemark/Oxyuris vermicularis/småmark/springmark).
Prøvemateriale
Tapepreparat fra anus.
Pasientforberedelser
Det anbefales å ta en tapeprøve perianalt om morgenen før vask/toalettbesøk, eller noen timer etter sengetid.
Prøvetaking
Fecesprøve: Lite egnet til påvisning av Enterobius vermicularis.
Tapeprøve: Noen centimeter med klar gjennomsiktig tape trykkes med klistersiden mot sidene av endetarmsåpninga. OBS! Fare for smitte, bruk hansker. Tapen limes så på et objektglass som merkes med pasientens navn og fødselsnummer. Tilstreb minst mulig luftbobler ved tilhefting av tapen da luftbobler gir mange artefakter som gjør mikroskoperingen vanskelig.
Analysen utføres ved
Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid
Utføres daglig (hverdager).

Klinisk 

Indikasjon
Kløe i analregionen og mistanke om småmark hos barn og voksne. Ved funn av nativ typisk mark i avføring/omkring endetarm er diagnosen som regel avklart, og videre prøvetakning er i de fleste tilfeller unødvendig. Ved tvil kan evt. marken legges på formalinglass og sendes for vurdering.
Rutinemessig undersøkelse hos innvandrere uten symptomer anbefales ikke.
 
Kliniske opplysninger
Analkløe. Andre tilfeller i nærmiljø. Funn av nativ mark. Residiv eller/manglende behandlingsrespons.
 
Referanseområde
Egg påvist/ikke påvist.
 
Resultat og tolkning
En negativ tapeprøve utelukker ikke infeksjon da eggutskillelsen kan være intermitterende. Ved fortsatt klinisk mistanke bør derfor prøven gjentas.
 
Funn av egg forenlig med Enterobius vermicularis bør utløse behandling med antiparasittære midler, hele husstanden bør vurderes for behandling. Se smittevernveilederen på www.FHI.no for råd om sanering, hygiene og oppfølging.
 
Kontrollprøver er vanligvis ikke nødvendig med mindre det er mistanke om reinfeksjon eller manglende respons på behandling.