Delirium

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 2.0
Forfatter: Sabine Piepenstock Solheim
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Delirium forekommer hyppig ved akutt, somatisk sykdom hos eldre, spesielt ved kjent kognitiv svikt 
  • Demens og høy alder er de viktigste risikofaktorer for utvikling av delirium
  • Delirium er et symptom/symptomkompleks som skal føre til leting etter utløsende årsak(er)
  • Delirium er assosiert med økt dødelighet og risiko for demensutvikling, og mange pasienter vil få funksjonstap og økt hjelpebehov i etterkant
  • De hyppigst brukte synonymene til delirium er «akutt forvirring» og «akutt konfusjon»
  • Delirium er en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring i sykehjem

Definisjon (etter DSM 5 kriterier) 

Kriterier
AForstyrret bevissthet med nedsatt evne til å fokusere, opprettholde og endre oppmerksomheten, særlig i relasjon til stimuli fra omgivelsene
BForstyrret kognisjon (særlig redusert hukommelse, desorientering eller påvirket talefunksjon) eller utvikling av persepsjonsforstyrrelser som ikke kan forklares av en allerede kjent demenstilstand
CAkutt debut (timer, dager) av symptomer som fluktuerer gjennom døgnet og fra dag til dag
DFra anamnese, klinisk undersøkelse og/eller laboratorieundersøkelser kan en eller flere etiologiske faktorer identifiseres

 

  • Alle kriteriene må være oppfylt 
  • Symptomene kan ikke forklares bedre av kjent sykdom (demens/psykose)
  • Som hovedregel en eller flere somatiske årsaker, men kan også skyldes miljøfaktorer 
  • Enkelte er motorisk urolige (hyperaktivt delirium), andre er døsige og apatiske (hypoaktivt delirium). Et flertall veksler mellom hyper- og hypoaktivt delirium 
  • Hypoaktivt delirium kan være vanskelig å oppdage, og har en dårligere prognose enn hyperaktivt delirium 

Utredning 

  • Bruk Confusion Assessment Method (CAM kortversjon) ved usikkerhet om diagnosen 
  • Tenk på muligheten for hypoaktivt delirium ved akutt reduksjon i bevisthetsnivå
  • Identifiser utløsende tilstander. NB! Husk at også delirium kan skyldes en kombinasjon av flere årsaker. Listen under er ikke uttømmende
    • Infeksjon
    • Obstipasjon
    • Urinretensjon
    • Smerter/traumer; muskel/skjelett, hjerte, abdomen, hode
    • Medikamenter; nye, seponerte, eventuelle endringer i dose
    • Hypo- /hyperglykemi
    • Elektrolyttforstyrrelser
    • Dehydrering
    • Hypoksi (hjertesvikt/KOLS)
    • Hjerneslag/TIA
    • Søvnmangel
    • Miljøskifte
    • Underliggende kognitiv svikt/demens
  • Aktuell utredning avhenger av mistenkt(e) årsaker, se forøvrig utredning av Akutt og subakutt funksjonssvikt
  • Husk at sårbarheten for delirium varierer fra person til person og avhenger av mange faktorer. Dette medfører at delirium kan utløses av alt fra en minimal ytre påkjenning, som f.eks. en nedre UVI eller ny sovetablett, til alvorligere påkjenninger, som f.eks. store kirurgiske inngrep eller sepsis

Behandling 

Identifiser og behandle utløsende årsak(er) 

  • Gi adekvat smertelindring 

  • Behandle og forebygge obstipasjon og urinretensjon 

  • Behandle infeksjon 

  • Korriger elektrolyttforstyrrelser/hypoglykemi 

  • Gi oksygen ved hypoksi 

  • Reduser blodtrykksmedikasjon ved hypotensjon 

  • Seponer ikke-essensielle medikamenter, særlig dem med antikolinerg virkning - for eksempel høydose nevroleptika og trisykliske antidepressiva 

  • Rehydrer pasienten ved dehydrering, forsiktighet ved hjertesvikt 

    • Drikkeliste, 1-1,5 l po.per døgn 
    • Eventuelt 500-1000 ml NaCl iv./sc. 

 

Miljøtiltak 

  • Skjerming (enerom) 

  • Dempet belysning på natt 

  • Kontakt med kjent personale eller familie 

  • Gi gode forklaringer, unngå om mulig bruk av tvang 

 

 Medikamentell behandling 

  • Har kun eventuell symptomatisk effekt, kan i verste fall forverre tilstanden 

  • Reduserer ikke behovet for å finne årsak til delirium 

  • Bør kun brukes i en avgrenset periode. Evaluer behandlingseffekt fortløpende/ daglig

  • Ingen medikamenter har godt dokumentert effekt ved delirium 

 

Indikasjon 

Medikament 

Dose 

Kommentarer 

Sterk uro/psykotiske symptomer 

Haloperidol (Haldol®) po. 


eller 


Olanzapin (Zyprexa®) 

0,5-2 mg x 2-4 
 

 

 

5-10 mg/døgn, startdose 2,5 mg x 1-2 

- Haloperidol er kontraindisert ved Parkinsons sykdom, parkinsonisme eller Lewy Body demens pga. fare for uttalte parkinsonistiske symptomer. --- Bør ikke kombineres med SSRI (risiko for alvorlige arytmier)

- Brukes kun kortvarig (dager) , forsøk halvering av dosen når situasjonen er under kontroll, med påfølgende seponering når situasjonen er rolig

- Ved aggressiv/voldelig pasient der andre tiltak ikke fører fram kan det være aktuelt med Haloperidol 2 mg im. (nødrett). Dosen kan i unntakstilfeller økes til 5 mg. 

Sterk uro/psykotiske symptomer 
hos pasienter med parkinsonisme eller Lewy Body demens 

Quetiapin (Seroque) po. 

25 – 50 mg x 1-2 

 

Ved søvnløshet/forstyrret søvnrytme 

Klometiazol (Heminevrin®) po 

300-600 mg kveld/natt. Prøv evt. 150 mg først 

- Ytterligere 300 mg kan gis ved behov

- NB! Vis forsiktighet ved bruk på dagtid pga. sterk sedativ effekt

- Obs blodtrykksfall og respirasjonsdempning. 

Ved angst 

Oxazepam (Sobril®) po 

5-15 mg inntil x 3 

- Vær forsiktig med bruk av benzodiazepiner på grunn av risiko for økende delirium. - Oxazepam kan forsøkes ved sterk angst og/eller søvnproblemer

- Midazolam kan brukes ved lindring av angst hos delirpasienter i terminalfasen, se Den døende pasienten