Radiologi

Sist oppdatert: 13.03.2023
Utgiver: UNN Tromsø
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

For alle undersøkelser i akutt traumatologi må den som rekvirerer undersøkelsen være seg bevisst på om resultatet av undersøkelsen forventes å endre behandlingen. Det man kan tjene på nøyaktig diagnostikk, kan man tape ved at pasienten blir dårligere på grunn av langvarig undersøkelse eller ved at den videre behandlingen blir forsinket. Positive kliniske funn som tyder på alvorlig skade må være avgjørende selv om radiologiske undersøkelser er negative.

Instruks for sykepleiere: Rekvirere røntgen for ankomst 

Velg ny henvisning og undersøkelse Traume uten CT. Denne omfatter røntgen thorax, ultralyd FAST, og røntgen bekken. Dersom traumeleder finner indikasjon for andre undersøkelser, for eksempel CT, kan denne legges til på første bestilling. Imidlertid bør det da rekvireres undersøkelse Traume, som i tillegg til de andre undersøkelsene også har med CT Traume bestilling.

Radiologiske undersøkelser på traumestua 

På alle multitraumepasienter tas umiddelbart etter ankomst:

  • Røntgen thorax med anteroposterior (AP) strålegang. Man ser primært etter tegn til pneumothorax, hemothorax og sentral karskade. Man vurderer også plassering av medisinsk teknisk utstyr.
  • Røntgen bekken liggende front for å diagnostisere større frakturer og luksasjoner.
  • FAST undersøkelse perikard, pleura og peritoneum med hensyn på væske. Se også Ultralyd-FAST.

Traume-CT 

Pasienten ligger på traumemadrass som enkelt kan løftes direkte over på CT-bordet. Ved CT-undersøkelse transporteres pasienten vekk fra traumestuemiljøet/intensivmiljøet og dette krever ekstra årvåkenhet. Husk fare for avkjøling. Fjern metall, smykker etc. Vakuummadrass gir ekstra stråledose og bør fjernes før CT hvis medisinsk forsvarlig.

Hode, ansikt og cervicalcolumna undersøkes først, hvis indisert, med armene langs siden uten intravenøs kontrast. Armene legges så over hodet for kombinert undersøkelse av thorax/abdomen og bekken. Må en eller begge armene ligge nede, legges de på en pute på magen.

Bruk av kontrastmidler – anbefalinger ved elektive undersøkelser

  • Hvis GFR >30 ml/min/1,73m2: Ingen tiltak.
  • Hvis GFR< 30 ml/min/1,73m2: 100 ml/t iv. NaCL 0,9% 3-4 timer før CT eller Na-bikarbonat i 1 time. (Natrium bikarbonat 167 mmol/l, anbefalt volum 3 ml/kg/t).

Ved alvorlig redusert nyrefunksjon må man alltid vurdere om bruk av kontrastmiddel er nødvendig.

Pasienter som er i etablert dialyse kan få kontrastmiddel.

Bildegranskning: Vakthavende LIS har primæransvaret for CT-granskning. Ved behov tilkalles radiologisk bakvakt. Teamleder bør prøve å være til stede sammen med radiolog ved granskning for mest mulig målrettet tilnærming.

Det må være ro på CT- lab og sjalterom. Arbeidsforholdene på CT er trange, og det er viktig at radiolog kommer raskt til arbeidsstasjonen. Når en traumepasient undersøkes på CT, bør alle samtaler som ikke er relatert til pasienten, holdes utenfor CT-lab for å optimalisere arbeidsforholdene for radiograf og radiolog. For å ikke forstyrre radiografene som utfører CT undersøkelsene, er det viktig at kun de som av medisinsk faglige grunner er tilstede på CT-sjalterom under traumeundersøkelser.

Radiologi hos multitraumatiserte gravide 

Undersøkelser som ikke gir direkte bestråling av uterus, utgjør en ubetydelig stråledose til fosteret. Undersøkelse på traumestua med røntgen thorax og bekken front gjøres som hos ikke-gravide. Indikasjon skal vurderes hos den enkelte og spesielt med tanke på bruk av CT undersøkelser.

Konvensjonell angiografi 

Angiografi utføres der CT-undersøkelsen mistenker en pågående blødning eller karskade. Hensikten er embolisering av arteriegrener for å sikre hemostase eller forhindre gjentatt blødning, og behandle store arterier med stentgraft. Angiografi utføres på angio-lab på røntgenavdelingen. Man tilkaller vakthavende intervensjonsradiolog på vakttelefon: 91815834. Radiologen vil så tilkalle to vakthavende radiografer for bistand på lab.

Ved skader i ansikt og hals kan det være aktuelt å gjennomføre embolisering for å stanse blødninger fra arteria carotis eksterna og av arteria vertebralis. Dette kan være traumatisk disseksjon, arterielle tromber, traumatiske aneurysmer og caroticocavernøse fistler.

Thorakalaorta

Denne undersøkes utelukkende med CT angiografi. Angiografi kan utføres ved planlagt intervensjon.

Halsskader

CT angiografi utføres ved mistanke om halskarskade dersom pasienten er fysiologisk normal. Angiografi kan utføres ved planlagt intervensjon.

Disloserte frakturer i de øvre costa

Disse bruddskadene gir ofte blødninger ekstrapleuralt eller i mediastinum. Utredningen foregår med CT. Angiografi kan utføres ved planlagt intervensjon.

Perifer karskade

Ved usikre kliniske tegn og mistanke om karskade i ekstremiteter med ankel/arm indeks < 0,9, kan det utføres angiografi om CT ikke har avklart dette eller det planlegges intervensjon.

Embolisering

En rekke skader med pågående blødning kan vurderes for embolisering dersom hemodynamisk situasjon tillater det. I de fleste tilfeller må man regne 1,5 til 2 timer fra man varsler angiopersonale til hemostase er oppnådd. Risiko ved pågående transfusjoner/infusjoner og vedvarende instabilitet må veies opp mot kirurgiske tiltak. Embolisering er et alternativ dersom man ikke oppnår hemostase kirurgisk. Ved embolisering forsøker man å okkludere den tilførende arterien nær blødningsstedet. Dette kan gjøres med forskjellig materiale; metallspiraler for permanent okklusjon er mest brukt.

De fleste emboliseringer blir utført på blødninger i forbindelse med bekkenfrakturer eller som ledd i behandling av milt- og leverskader.

Behandling med endovaskulært stentgraft

Metallstenter dekket med graft kan benyttes til å ekskludere traumatiske aneurismer og behandle rupturer. Ved traumatisk aortaruptur er behandling med stentgraft standard prosedyre, og senter for angio- intervensjon har utstyr og døgnberedskap for dette. Okkluderte nyrearterier kan teknisk åpnes perkutan teknikk og stentes, men i praksis kommer man alltid for sent for å bevare funksjonen og derfor er dette en uaktuell prosedyre i traumesammenheng.

Ved spesielle nevrovaskulære problemstillinger vil intervensjonsradiolog tilkalle nevrovaskulære intervensjonsradiologer på UNN for konsultasjon og eventuelt behandling.

MR 

Foreløpig er det få indikasjoner for MR (magnetisk resonanstomografi) i akutthåndteringen av potensielt alvorlig skadde pasienter. Pasienten må være hemodynamisk normal. Hvis traumepasienter skal undersøkes med MR, må utstyret som pasienten er tilkoblet, være godkjent for sterke magnetfelt.

 

Traumemadrassen (Comfort medical) i akuttmottaket ved UNN Tromsø er ikke MR-kompatibel.

Strålehygiene for personale 

Bruk blygummifrakk og thyroideabeskyttelse. Hold 2-3 meter avstand til strålekilde dersom du ikke behøver å være nær pasient. Dersom du må stå nær pasienten på CT, forsøk å stå i «skyggen» av gantry. Spør radiografene for nærmere informasjon om strålehygiene ved traumeundersøkelser.