Talusfrakturer

Sist oppdatert: 05.06.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.3
Forfattere: Hege Framnes, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Svein Denis Moutte
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekode 

S92.1 Fraktur i talus/vristbein

Bakgrunn / Generelt 

Frakturer i collum tali er mest vanlige,mens frakturer i bakre og laterale prosess, corpus og caput tali er mindre vanlige og blir ofte oversett.

 

Fraktur i laterale process utgjør < 1 % av ankelskadene i den generelle befolkningen, men forekommer i 15 % av tilfellene med ankelskade hos snowboardkjørere. Fraktur i laterale process kalles derfor ofte "snowboarder's ankle".

 

Viktige momenter og fallgruver 

Ledsagende fraktur/frakturluksasjon i bak- og midtfot, ankel og distale tibia.

Skademekanisme og anamnese 

Oftest høyenergi - fall fra høyde eller trafikkulykke.

Undersøkelse og klinisk bilde 

  • Smerter, hevelse, blemmer, hematom, vansker med å belaste, funksjonstap.
  • Viktig å undersøke og dokumentere hudstatus, distal nevrovaskulær status og senefunksjon (hvis mulig).
  • Peroneussenene og tibialis posterior kan være luksert ved frakturluksasjon.

Bildediagnostikk 

  • Røntgen ankel front + side.
  • CT ofte nødvendig for nærmere kartlegging av frakturen eller ved mistanke om udisloserte brudd, usikre funn på røntgen.

Vurdering og behandling 

Klassifikasjon

Talusfrakturene deles inn i collum-/corpus-/caput tali-fraktur og fraktur i laterale og bakre prosess.

 

Hawkins klassifikasjon deler collum frakturene i 4 grupper etter økende grad av dislokasjon:

  • Hawkins type I: udislosert fraktur.
  • Hawkins type II: dislosert fraktur med subluksasjon/luksasjon i subtalar ledd.
  • Hawkins type III: dislosert fraktur i subtalar- og talocruralledd.
  • Hawkins type IV:dislosert fraktur med luksasjonstilling i subtalar-, talocrural og talonavicular ledd.

 

Illustrasjonen er hentet fra radiologykey.com

 

Reponering av frakturluksasjoner bør gjøres så snart som mulig,men krever oftest full narkose og muskelrelaksasjon.Det er derfor ikke aktuelt å gjøre gjentatte forsøk på å reponere disse på Skadepoliklinikken.Ikke sjelden må det gjøres åpent.

 

Konservativ behandling

  • Udisloserte collumfrakturer (Hawkins type I) behandles med avlastning og ankelgips i 8 uker. Man tillater kun touchbelastning.
  • Udisloserte eller lite disloserte frakturer (< 2 mm) i laterale process, caput, corpus eller bakre process behandles med gips og avlastning (kun touchbelastning) i 6–8 uker.
  • Oppstart fysio når gipsen fjernes.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

  • Åpne skader og frakturluksasjoner krever umiddelbar behandling og innlegges akutt. Sørg for hastetransport.
  • Disloserte frakturer (2 mm eller mer) i caput, corpus eller bakre prosess bør i utgangspunktet opereres.
  • Ved mistanke om udislosert fraktur eller usikkerhet vedrørende frakturutbredelse innlegges pasienten for nærmere kartlegging med CT.
  • Frakturer i laterale process med omfattende knusning eller dislokasjon over 2 mm anbefales operert. Større fragment fikseres, mens små fragment fjernes. Pasienten kan vente hjemme i påvente av operasjon/vurdering av operasjonsindikasjon.

Oppfølging 

  • Kontroll med røntgen og overgang til sirkulær gips etter 10–14 dager.
  • Videre kontroll 6–8 uker etter skade med gipsfjerning og avsluttende rtg. Pasientene sendes opp til fysioterapeut for instruksjon i øvelser.

Komplikasjoner 

  • Nedsatt bevegelse og posttraumatisk artrose spesielt i subtalar ledd.
  • Avaskulær nekrose av talus er vanlig ved disloserte frakturer i collum tali. Ved Hawkins type IV er risikoen for avaskulær nekrose 100 %.

Referanser 

  1. Metodebok Ortopedisk avdeling, Haukeland.