Plantar fasciitt - Proksimal

Etiologi ukjent. Smerter ved belastning, verst om morgenen. Assosiert med middelaldrende personer, overvekt, stående arbeid, pes cavus hos løpere. Funn: Øm under hælen, sentralt/medialt. Noen ganger palpabel bursitt. Scintigrafi og MR til liten hjelp.

Klinisk undersøkelse. Røntgenbilde hører med i utredningen, men funn av hælspore på rtg. er uten betydning for diagnosen. Silfverskiölds test ofte positiv.

Kompresjon av 1. gren av den laterale plantarnerve, disse er ofte ømme ved bakre mediale del av tuber calcaneii og har utstråling til laterale fotrand. Tarsal tunnelsyndrom. Subtalar artrose.

Pasientinformasjon er viktigste tiltak. Ved konservativ behandling blir over 90% av pasientene bra i løpet av 1 år. Strekkeøvelser, fottøy med god dempning (løpesko for asfalt), hælputer (Tulis/Spenco skoinnlegg), nattskinne i dorsalfleksjon. Antiflogistika kan brukes som adjuvans, steroider lokalt frarådes pga. rupturfare. Lokal nedkjøling om kvelden. Nattskinne i dorsalfleksjon. ESWT (trykkbølgebehandling) har fortsatt ikke dokumentert effekt. Vektreduksjon hvis overvekt. Ved kirurgi vurderes gastrocnemius-løsning som har i noen studier vist godt resultat.

Vi gjør ikke lenger spalting av platarfascien for denne tilstanden.

Ved gastroknemius fasciotomi som kan gjøres bilateralt fortsetter tøyningsøvelser fra dag 1. gjerne med støtte fra fysioterapeut.

Ved gasttok slide informeres pasientene om 3-6 uker muskelsmerter i legg.

Oppfølging av primærhelsetjenesten.

Tilstanden er selvbegrensende og gir ikke opphav til generelle entesopatier. 90% av pasientene blir bra uten operativ behandling. Compliance vedrørende strekkeøvelsene er variabel. La gjerne fysioterapeuten følge opp pasienten. Pasienten må informeres om at dette kan vare 1-3 år.