Arteria mesenterica superior-syndrom (også kalt Wilkies syndrom) er en sjelden årsak til proksimal tarmobstruksjon. Syndromet karakteriseres av kompresjon av den tredje delen av duodenum som følge av redusert avstand mellom arteria mesenterica superior og aorta sekundært til redusert volum av mesenteriell fettpute i dette området. Symptomer inkluderer langvarige epigastriesmerter, kvalme, oppkast postprandialt og utspilt buk. En rekke tilstander som forårsaker vekttap er assosiert med syndromet. Henvisninger ved mistanke om tilstanden allokeres til øvre benign-gruppen for vurdering. Ved tvil om diagnosen på henvisningstidspunktet kan det være aktuelt å konsultere gastromedisiner eller karkirurg (mtp. median arcuate ligament syndrome [MALS] og nøtteknekkersyndrom) før pasienten møter på Gastrokirurgisk poliklinikk.

Øvre endoskopi

Se etter andre årsaker til proksimal intestinal obstruksjon.

Billeddiagnostikk

CT abdomen: liten aortomesenterisk vinkel («aortomesenteric angle»); ≤25 grader. Aortomesenterisk avstand («aortomesenteric distance») ≤8 mm. Se etter kompresjon av venstre nyrevene (obs. nøtteknekkersyndrom). Rtg. ØVD: dilatert magesekk og proksimale duodenum og abrupt kompresjon av pars horizontalis duodeni. Forsinket tømming av magesesekken.

Laboratorieprøver

Obs. elektrolyttforstyrrelser/vitaminmangler ved alvorlig oppkast.

Pasienter med etablert diagnose og/eller alvorlig symptomatologi legges inn via Gastrokirurgisk sengepost eller pasienthotellet for anlegging av nasogastrisk sonde for dekompresjon av magesekken. Korriger eventuelle elektrolyttforstyrrelser. Iverksett endoskopisk anlegging av ernæringssonde forbi duodenalobstruksjonen og evaluering av pasienten ved klinisk ernæringsfysiolog. Alle pasienter med mistenkt eller etablert diagnose diskuteres på benignt beslutningsmøte for plan for videre behandling. Primærbehandling er ernæringsstøtte (primært enteral ernæring) og ny evaluering etter 6-8 ukers behandling. Ved terapisvikt er det aktuelt med fremskyndet kontroll. Kirurgiske behandlingsmuligheter inkluderer Strongs prosedyre (mobilisering av duodenum ved å dele Treitz’ ligament og posisjonering av duodenum til høyre for arteria mesenterica superior) eller duodenojejunostomi. Alternativt kan det utføres gastroenterostomi. Det foreligger lite data vedrørende langtidsresultater av behandling.

Etter kirurgisk behandling kontrolleres pasientene med rtg. ØVD etter ca. 2 uker og ved kirurg og klinisk ernæringsfysiolog etter ca. 4 uker. Vurder videre oppfølging etter 3 måneder og 1 år.

K55.10 Kronisk vaskulær forstyrrelse i tarm.