Prøver fra sår og vesikler

• Kliniske tegn på sårinfeksjon (erythem, hevelse, smerte, puss)
• Mistanke om virale hudlesjoner

Den kliniske problemstillingen som er årsaken til at mikrobiologisk undersøkelse ønskes må angis. Dette er nødvendig for valg av riktig analysemetoder og tolkning av funnene.

Merk at kroniske sår ofte er kolonisert med en rekke bakterier, slik at prøver ikke er indisert med mindre sårinfeksjon mistenkes. Prøver fra en fistelåpning har oftest ingen verdi.

Prøvetakingsteknikk sår:

• Fjern puss før prøvetaking ved vasking med sterilt saltvann. Puss og dødt vev er oftest kolonisert med bakterier som ikke har noe med infeksjonen å gjøre.
• Ta prøven på grensen mellom friskt og infisert vev.
• Løsne eventuelle sårskorper og skrap deretter med prøvepenselen i sårflaten under.
• Dersom såret er tørt, dyppes penselen i sterilt saltvann for bedre sugeevne.

Best overensstemmelse mellom funn og infeksiøs agens får man ved biopsi eller prøve tatt med skarpskrape (curretage).

Prøvetakingsteknikk vesikler:

• Pass på at penselen suger opp vesikkelvæske
• Skrap penselen mot vesikkelbunnen/sårbunnen før penselen settes i transportmediet

Penselprøver til dyrkning sendes i transportmedium for bakterier (Eswab).

Vesikkelmateriale til virus-undersøkelse sendes i virus transportmedium (TMVL eller UTM) til nukleinsyrepåvisning (PCR).

Send inn biopsier på sterilt rør med skrukork. Tilsett noen dråper sterilt saltvann til prøveglasset hvis det er lite materiale.

Prøvemateriale kan også aspireres med sprøyte etter at såret er fuktet med sterilt saltvann. Sprøytespissen fjernes og erstattes med propp. Stempelet må sikres før forsending.

Kjøleskap.

Etter 1-3 døgn.

Se også Sårinfeksjoner.