Gallesyrer dannes fra kolesterol i hepatocyttene. Etter konjugering med glycin eller taurin kalles de gallesalter, fordi forbindelsene er anioner ved fysiologisk pH. Gallesaltene utskilles i gallen der de bidrar til å holde lipider i løsning. I tynntarmen er denne funksjonen viktig for normal lipidabsorpsjon. Mer enn 95% av gallesaltene gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon ved at de blir reabsorbert i terminale ileum og returnert til leveren der de gjenbrukes. I tillegg til sin lipidoppløsende funksjon i form av gallesalter, er gallesyrene viktige for normal kolesterolmetabolisme, siden omtrent halvparten av kolesterolkatabolismen skjer ved omdanning til gallesyrer. Dessuten kan gallesyrer ha betydning for regulering av triglyseridstoffskiftet.
Konsentrasjonen av gallesyrer stiger ved en rekke sykdommer i lever og galleveier. Ved intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase kan s-gallesyrer stige betydelig. Tilstanden oppstår oftest i siste trimester og kjennetegnes ved pruritus og økning i s-gallesyrer og leverenzymer. Tilstanden forsvinner spontant etter svangerskapet, men medfører økt risiko for tidlig fødsel, føtalt stress og perinatal død (1).
Mistanke om intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase.
Pasientforberedelse
Prøven bør tas fastende om morgenen, men ved diagnostikk av intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase vil ikke-fastende verdier kunne være tilstrekkelig for å påvise en eventuell betydelig stigning, som er vanlig ved tilstanden.
Prøvehåndtering
Serum eller EDTA-plasma.
Kvinner og menn: < 10 µmol/L (fastende) (1).
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. S-gallesyrer kan stige omtrent 50 % etter matinntak.
Gallesyrer er en sensitiv test for intrahepatisk graviditetsbetinget kolestase. De fleste med tilstanden har konsentrasjoner i området 10-100 µmol/L, men betydelig høyere verdier kan forekomme. Spesielt er konsentrasjoner over 40 µmol/L assosiert med økt føtal komplikasjonsrate, og i en studie som omfattet kvinner med s-gallesyrer > 40 µmol/L var en dobling av s-gallesyrer assosiert med over 60 % økt risiko for tidlig fødsel (2). Høy konsentrasjon sees for øvrig ved en rekke ulike sykdommer i lever og galleveger.
Analytisk variasjon: | 5 % ved 22 µmol/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | Ukjent |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | Ukjent |
Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient, og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.