Eldre

Eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen uavhengig av om nedre grense for å bli inkludert i denne gruppen settes til >55, >65 eller >75 år. Det er viktig å huske at kronologisk alder i mange tilfelle ikke samsvarer med fysiologisk alder, men eldre vil generelt ha mindre fysiologiske reserver, og dødeligheten etter alvorlig skade øker med kronologisk alder.

Tall fra Nasjonalt traumeregister 2015-2018:

• Eldre >65 år utgjør 33% av alle alvorlig skadde i Norge, men kun 20% av befolkningen.
• Komorbiditet: 33% av de alvorlig skadde >65 år har ASA klasse 3-4
• Mortalitet: 3 ganger høyere mortalitet på alvorlig skadde >65 år enn voksne 16-64 år

Hyppigste skademekanismer:

1) lavenergifall øker som skademekanisme med økende alder

2) høyenergifall

3) trafikkrelaterte ulykker

Lavenergifall påkaller ikke samme oppmerksomheten som høyenergiulykker; det er ofte uvisst hva som har skjedd og om årsaken er en indremedisinsk problemstilling. Dette medfører ofte at de ikke fanges opp av traumesystemet og går glipp av traumemottak. De utgjør dermed en betydelig del av undertriage i Nasjonalt traumeregister. Vanligste skader er hodeskade, og bekken- og underekstremitetsskader.

Endret fysiologisk respons

• GCS er unormalt høy til tross for alvorlige skader (pga god intrakraniell plass)
• Hypotensjon defineres som SBT< 110 mm Hg
• Obs! Medikamentpåvirkning som f. eks betablokker og antikoagulasjon
• Osteoporose er utbredt og øker risikoen for brudd selv etter ulykker med lav energi

Dette medvirker også til at de ikke fanges opp av traumekriteriene og dermed ikke får traumemottak, dvs. ender som undertriagert.

Prognosen er avhengig av mange faktorer:

ISS x komorbiditet x medikamentbruk x frailty (skrøpelighet)

(ISS = Injury Severity Score; skadens alvorlighetsgrad)

...men også håndteringen (ressursbruk, behandlingen som gis, transportdestinasjon osv)

Forskning viser at traumatisk hjerneskade og avsluttet behandling utgjør en betydelig andel av dødsårsakene i kategorien eldre traumepasienter.

De øvrige eldre traumepasientene får et godt funksjonelt utkomme dersom de får riktig og rask håndtering, men vi har mindre tid på oss til å gi riktig behandling, fordi de har redusert fysiologisk reservekapasitet. Defensiv holdning i hvert enkelt ledd av behandlingskjeden kan dermed få store konsekvenser for utkommet til den enkelte pasient.

Viktig å få god bakgrunnsinformasjon om grunntilstand/komorbiditet, sette i sammenheng med skadetype/-omfang og bestemme behandlingsnivå tidlig. Satse fullt - eller er palliativ behandling det beste for pasienten?

.

Viktig å merke seg:

• Skadeomfang undervurderes ofte hos eldre
• Lav-energi skademekanismer er en hyppig årsak til alvorlige skader
• Traume må være en differensialdiagnose ved diffuse symptomer. Se etter skader og bruk komparentopplysninger
• Husk at triageverktøy er upresise
• Dødeligheten er høy, men flertallet overlever - med god funksjon.
• Forskning viser at det er potensiale for forbedring i behandlingen av de eldre traumepasientene, og at de har svært stor nytte av å bli tatt imot med traumeteam og bli innlemmet i traumesystemet, med tanke på restitusjon av funksjonsevne.