Eldre

Sist oppdatert: 10.02.2022
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.3
Forfatter: Helga Tesdal
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen uavhengig av om nedre grense for å bli inkludert i denne gruppen settes til >55, >65 eller >75 år. Det er viktig å huske at kronologisk alder i mange tilfelle ikke samsvarer med fysiologisk alder, men eldre vil generelt ha mindre fysiologiske reserver, og dødeligheten etter alvorlig skade øker med kronologisk alder.

 

Tall fra Nasjonalt traumeregister 2015-2018:

  • Eldre >65 år utgjør 33% av alle alvorlig skadde i Norge, men kun 20% av befolkningen.
  • Komorbiditet: 33% av de alvorlig skadde >65 år har ASA klasse 3-4
  • Mortalitet: 3 ganger høyere mortalitet på alvorlig skadde >65 år enn voksne 16-64 år

 

Hyppigste skademekanismer:

1) lavenergifall øker som skademekanisme med økende alder

2) høyenergifall

3) trafikkrelaterte ulykker

 

Lavenergifall påkaller ikke samme oppmerksomheten som høyenergiulykker; det er ofte uvisst hva som har skjedd og om årsaken er en indremedisinsk problemstilling. Dette medfører ofte at de ikke fanges opp av traumesystemet og går glipp av traumemottak. De utgjør dermed en betydelig del av undertriage i Nasjonalt traumeregister. Vanligste skader er hodeskade, og bekken- og underekstremitetsskader.

Klinikk 

Endret fysiologisk respons

  • GCS er unormalt høy til tross for alvorlige skader (pga god intrakraniell plass)
  • Hypotensjon defineres som SBT< 110 mm Hg
  • Obs! Medikamentpåvirkning som f. eks betablokker og antikoagulasjon
  • Osteoporose er utbredt og øker risikoen for brudd selv etter ulykker med lav energi

 

 

Dette medvirker også til at de ikke fanges opp av traumekriteriene og dermed ikke får traumemottak, dvs. ender som undertriagert.

 

Prognosen 

Prognosen er avhengig av mange faktorer:

 

ISS x komorbiditet x medikamentbruk x frailty (skrøpelighet)

(ISS = Injury Severity Score; skadens alvorlighetsgrad)

 

...men også håndteringen (ressursbruk, behandlingen som gis, transportdestinasjon osv)

 

Forskning viser at traumatisk hjerneskade og avsluttet behandling utgjør en betydelig andel av dødsårsakene i kategorien eldre traumepasienter.

De øvrige eldre traumepasientene får et godt funksjonelt utkomme dersom de får riktig og rask håndtering, men vi har mindre tid på oss til å gi riktig behandling, fordi de har redusert fysiologisk reservekapasitet. Defensiv holdning i hvert enkelt ledd av behandlingskjeden kan dermed få store konsekvenser for utkommet til den enkelte pasient.

 

Viktig å få god bakgrunnsinformasjon om grunntilstand/komorbiditet, sette i sammenheng med skadetype/-omfang og bestemme behandlingsnivå tidlig. Satse fullt - eller er palliativ behandling det beste for pasienten?

 

.

 

Annet 

Viktig å merke seg:

 

  • Skadeomfang undervurderes ofte hos eldre
  • Lav-energi skademekanismer er en hyppig årsak til alvorlige skader
  • Traume må være en differensialdiagnose ved diffuse symptomer. Se etter skader og bruk komparentopplysninger
  • Husk at triageverktøy er upresise
  • Dødeligheten er høy, men flertallet overlever - med god funksjon.
  • Forskning viser at det er potensiale for forbedring i behandlingen av de eldre traumepasientene, og at de har svært stor nytte av å bli tatt imot med traumeteam og bli innlemmet i traumesystemet, med tanke på restitusjon av funksjonsevne.

Referanser 

  • Mathias Cuevas-Østrem, Olav Røise, Torben Wisborg, Elisabeth Jeppesen; "Epidemiology of geriatric trauma patients in Norway: A nationwide analysis of Norwegian Trauma Registry data, 2015-2018. A retrospective cohort study"
  • Amelia Rogers, B.S. , Frederick Rogers, M.D., M.S., Eric Bradbury, D.O., Margaret Krasne, John Lee, M.D., Daniel Wu, D.O., Mathew Edavettal, M.D., Michael Horst, Ph.D.: "Old and Undertriaged: A Lethal Combination."
  • A. Kehoe, J. E. Smith, O. Bouamra, A. Edwards, D. Yates, F. Lecky: "Older patients with traumatic brain injury present with a higher GCS score than younger patients for a given severity of injury."
  • Tolulope A. Oyetunji, MD, MD. MPH.; David C. Chang, PhD, MPH, MBA; JOseph G. Crompton, MD; Wendy R. Greene, MD; David T. Efron, MD, Elliott R. Haut, MD; Edward E. Cornwell III, MD; Adil H. Haider, MD, MPH: "Redefining hypotension in the elderly: normotension is not reassuring."
  • Daithi S. Heffernan, MD, AFRCSI, Rajan K. Thakkar, MD, Sean F. Monaghan MD, Radhika Ravindran, BS, Charles A. Adams, Jr.: "Normal Presenting Vital Signs Are Unreliable in Geriatric Blunt Trauma Victims."
  • Konstantinos Spaniolas, Julius D. Cheng, Mark L. Gestring, Ayodele Sangosanya, Nicole A. Stassen, Paul E. Bankey: "Ground level falls are associated with significant mortality in elderly patients."
  • Christopher Spering, Rolf Lefering, Bertil Bouillon, Wolfgang Lehmann, Kajetan von Eckardstein, Klaus Dresing, Stephan Semisch: "It is time for a change in the management of elderly severely injured patients! An analysis of 126,015 patients from the TraumaRegister DGU"
  • Ola Skaansar, Cathrine Tverdal, Pål Andre Rønning, Karoline Skogen, Tor Brommeland, Olav Røise, Mads Aarhus, Nada Andelic, Eirik Helseth: "Traumatic brain injury - the effects of patient age on treatment intensity and mortality"
  • Karlijn J. P. van Wessem, Luke P. H. Leenen: "Geriatric polytrauma patients should not be excluded from aggressive injury treatment based on age alone."