Indikasjon

• Sirolimus er et immundempende legemiddel som brukes for å hindre avstøtning etter nyretransplantasjon. Legemidlets antineoplastiske effekt benyttes i behandlingen av sporadisk lymfangioleiomyomatose (formelt godkjente bruksområder).
• I tillegg er sirolimus hovedmetabolitten til legemidlet temsirolimus som har godkjent bruk ved nyrecellkarsinom og mantelcellelymfom.

Konsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:

• Innstilling av dose etter behandlingsoppstart
• Periodisk kontroll i stabil fase
• Manglende effekt/tap av effekt
• Mistanke om bivirkninger
• Interaksjoner
• Endret organfunksjon (lever)
• Vurdering av etterlevelse
• Mistanke om forgiftning eller overdosering

Navn på legemiddel

Inneholder sirolimus: Rapamune, Sirolimus.

Inneholder temsirolimus: Torisel

Prøvemateriale

Fullblod (EDTA)

Prøvetakingstidspunkt

Prøve tas i slutten av doseintervallet (C0, like før neste dose).

Generelt bør målingene utføres når konsentrasjonen er i likevekt («steady state»).
Likevektskonsentrasjon oppnås ca. 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring.

Holdbarhet

7 døgn ved romtemperatur
7 døgn i kjøleskap

NLK-kode

NPU19909

Kontaktinformasjon

Se Kontaktinformasjon og åpningstider (Seksjon for klinisk farmakologi, Rikshospitalet) eller Rekvisisjoner & Kontakt (anx.no)

Generelt

Sirolimus og takrolimus el. ciklosporin kan analyseres i samme blodprøve.

Referanseområde

Spesifikke behandlingsprotokoller gjelder vanligivis for transplanterte.

Terapeutisk område kan variere med type transplantasjon, tiden etter transplantasjon og pasientens risikoprofil.

Etter levertransplantasjon varierer de terapeutiske områdene eksempelvis fra 4 til 12 µg/L.

Se eHåndbok - Lever-Tx protokoll (ous-hf.no) for mer info.

Tolkning

Nivåer under de nedre grenseverdiene vil generelt innebære forhøyet risko for terapisvikt (eks. avstøtning).

Eksponering over de øvre grenseverdiene kan være assosiert med forhøyet risiko for bivirkninger.