Normalt dannes alt IgG i spinalvæsken ved filtrering fra plasma over blod-hjerne-barrieren. Ved noen sykdommer sees lokal (intratekal) produksjon av IgG i sentralnervesystemet. Det finnes kun et ganske begrenset antall B-cellekloner representert i sentralnervesystemet og lokal produksjon har derfor et oligoklonalt preg, mens IgG i plasma normalt er polyklonalt. Ulike autoimmune, infeksiøse og andre sykdommer kan forårsake intratekal IgG-produksjon, men størst klinisk interesse har analysen i forbindelse med diagnostikk av multippel sklerose (MS).

For å påvise intratekal IgG-produksjon gjøres det ved norske laboratorier i dag isoelektrisk fokusering, som helt har erstattet agaroseelektroforese. Ved isoelektrisk fokusering kan oligoklonalt IgG fremstilles som skarpe bånd av varierende intensitet, mens polyklonalt IgG foreligger som en forholdsvis jevn farge i hele sporet.

Oligoklonal IgG-produksjon kan i en del tilfeller også forekomme i blodet. For å avgjøre om de IgG-båndene man finner i spinalvæske representerer intratekalt produsert IgG eller filtrert IgG, er det derfor nødvendig å analysere pasientens serum helst tatt samme dag til sammenlikning.

Også IgG-indeks benyttes for påvisning av intratekal IgG-produksjon. IgG-indeks er imidlertid noe mindre sensitiv enn isoelektrisk fokusering av spinalvæske. I tillegg sees ikke sjelden falsk positiv IgG-indeks ved blod-hjerne-barrieresvikt, dvs at analysen også er mindre spesifikk.

Isoelektrisk fokusering av IgG i spinalvæske gir ikke informasjon om blod-hjerne-barrieresvikt. For å vurdere dette brukes albuminindeks og totalprotein i spinalvæske.

Referanseområde

Det gjøres en manuell og kvalitativ vurdering av tilstedeværelse og ev antall bånd i spinalvæsken sammenliknet med serumet. Se ellers tolkning.

Tolkning

Intratekal IgG-produksjon kan sees ved en rekke ulike tilstander. Angivelse av spesifisitet av analysen i forhold til MS vil således avhenge av hvordan kontrollgruppen er sammensatt. Sensitivitet i forhold til MS er i store metaanalyser angitt å være opp mot 95 %, selv om ulike enkeltstudier rapporterer et mye bredere spenn i sensitivitet. Det synes også å kunne være noe ulike funn for sensitivitet i ulike etniske grupper, med forholdsvis høy sensitivitet blant kaukasiere.

Oligoklonale bånd i spinalvæsken forekommer hos nesten alle pasienter med subakutt skleroserende panencefalitt, samt hos en betydelig andel av pasienter med kroniske infeksjoner i sentralnervesystemet pga. virus, bakterier, sopp eller parasitter. Ved nevrosyfilis og nevroborreliose angis oligoklonale bånd å foreligge hos 80-95 % av pasientene. Mer sjelden kan oligoklonale bånd også sees ved autoimmune sykdommer som SLE og Sjøgrens syndrom, ved degenerative sykdommer i sentralnervesystemet og ved hjernesvulster eller som paraneoplastisk tilstand.

For at funnet skal klassifiseres som positivt skal det per definisjon foreligge to eller flere bånd i spinalvæske som ikke gjenfinnes i serum. Finner man kun ett bånd kan dette representere tidlig MS, men man kan også se tilfeller der funnet går tilbake samt tilfeller der funnet er stabilt over tid og da ofte representerer annen patologi enn MS. Ett bånd kan også i sjeldne tilfeller representere cerebralt lymfom.

Analysen er ikke egnet til å følge sykdomsutvikling ved MS eller til å monitorere terapieffekt.