Bred indikasjon. Måles som del av differensialtelling av leukocytter. Oppfølging av lymfoproliferativ sykdom.
Bestilles fortrinnsvis elektronisk.
Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS))
Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet.
EDTA-blod (EDTA-rør). Benytt 4- eller 2 mL rør med EDTA-blod. Analyseinstrumentene er kun tilpasset for denne størrelsen. 0.3 mL hvis tatt kapillært.
Pasientforberedelse
Unngå fysiske anstrengelser, stress eller injeksjoner av adrenalin forut for prøvetakingen.
Se eventuelt generell informasjon om Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør
Holdbarhet
36 t i kjøl og romtemperatur.
For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS
For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse
Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.
Vaktanalyse tilgjengelig hele døgnet, kan rekvireres som Ø-hjelp som en del av differensialtellingen når indisert.
Analyseres ved hjelp av flowcytometri med forskjellige hematologiinstrumenter avhengig av sykehus. Kontakt laboratoriet dersom det er ønskelig med nærmere informasjon.
Lymfocytter består av 3 hovedgrupper: T-celler (60-80%), B-celler (10-20%), NK-celler (5-10%). Anslagsvis prosentvis andel i perifert blod i normaltilstand er angitt i parentes. T-celler kan videre deles inn i CD4 (hjelper celler) og CD8 (cytotoksiske celler). B-celler differensieres til plasmaceller som produserer antistoff. NK-celler er cytotoksiske og dreper blant annet kreftceller og virusinfiserte celler.
Høye verdier ses ved mange tilstander. Det er viktig å skille mellom reaktiv lymfocytose og klonal lymfocytose.
Reaktiv lymfocytose ses ofte ved virale infeksjoner. Akutte bakterielle infeksjoner gir sjelden lymfocytose, et unntak er imidlertid pertussis som kan gi kraftig lymfocytose. Andre årsaker til reaktiv lymfocytose er blant annet: Hypersensitivitet (f. eks legemiddelutløst), ”stress utløst” (f. eks ved traume og akutt hjertesykdom) og post-splenektomi.
Klonal lymfocytose ses ved maligne lymfoproliferative sykdommer. Lymfocytter >20 · 109/L ses sjelden ved reaktive tilstander og gir mistanke om lymfoproliferativ sykdom dersom det ikke foreligger annen kjent årsak.
Lave verdier kan ses ved blant annet bakterie- og soppinfeksjoner, postoperativt, malignitet, glukokortikoid behandling, cytotoksisk behandling, strålebehandling, traume og blødning, immunsuppressiv behandling, HIV og annen immunsvikt.
| Alder (begge kjønn) | Nedre grense | Øvre grense | Enhet |
| 0-6 dager | 2,0 | 15,0 | 109/L |
| 1-24 uker | 2,0 | 17,0 | 109/L |
| 6-12 måneder | 3,5 | 13,5 | 109/L |
| 1-4 år | 2,0 | 11,0 | 109/L |
| 5-8 år | 1,5 | 8,0 | 109/L |
| 9-15 år | 1,5 | 6,5 | 109/L |
| > 16 år | 1,1 | 3,3 | 109/L |



