Vekttap hos gamle

Sist oppdatert: 15.11.2016
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfatter: Torgeir Bruun Wyller
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Fra ca. 70 års alder skjer det hos mange et nesten umerkelig fysiologisk vekttap på maksimalt 0,5 kg i året. Brå vekttap er derimot ofte patologiske. Husk at et reelt vekttap lett kan overses hvis pasienten samtidig utvikler ødemer eller hvis pasienten var overvektig i utgangspunktet. Et ufrivillig vekttap hos tidligere overvektige er like alvorlig som hos andre.

Anamnese 

(Komparentopplysninger er ofte ønskelig)

  • Vektutvikling – så detaljert som mulig (dette er like relevant som aktuell vekt): Har vekten vært stabil tidligere i livet? (Vekttap hos en med tidligere stabil vekt er mer urovekkende enn hos en der vekten har variert gjennom livet.)
  • Andre, samtidige symptomer?
  • Matlyst, dysfagi, dyspepsi, avføringsvaner, avføringens konsistens og utseende
  • Operasjon på mage/tarm
  • Forbruk av tobakk, alkohol og legemidler
  • Mental funksjon og stemningsleie.
  • Samlivsforhold. Hvem kjøper inn og lager maten? Ferdigheter
  • Angitt matinntak (avviker ofte fra realiteten)

Status presens 

  • Vekt, høyde og utregning av kroppsmasseindeks (BMI) hos alle.
  • Slapp og rynket hud på abdomen indikerer vekttap.
  • Muskelatrofi sees lettest på skuldermuskulatur og på quadriceps.
  • Vekt. Pulsfrekvens (takykardi?) Ødemer?
  • Munnhule og tannstatus
  • Abdomen: Arr etter reseksjon av ventrikkel/tarm. Oppfylninger. Hepatomegali.
  • Rektal eksplorasjon. Avføring til inspeksjon.

Utredning 

  • Laboratorieprøver vurderes avhengig av klinisk bilde: Hb, SR, CRP, Hvite, Trombocytter, MCV, S-Fe, TIBC, Ferritin, B12, Folat, Natrium, Kalium, Kalsium, Magnesium, Urinstoff, Kreatinin, Glukose, Albumin, ALAT, ALP, Albumin, TSH. 25(OH)vitamin-D, IgA-TG2. Albumin er ofte lav ved akutt fase og gir da ikke informasjon om ernæringstilstanden.
  • Urinstiks.
  • Hemofec x 3 (-6).
  • Evt. legemiddelanalyser.
  • Rtg thorax og eventuelt ultralyd abdomen.
  • Observere hvordan pasienten spiser i avdelingen.

 

Videre utredning etter hva som anses relevant.

Differensialdiagnoser 

  • Fordøyelseskanalen
    • Manglende tenner, dårlig tilpassede proteser, smertefulle sår i munnslimhinnen
    • Svelgparese. Refluksøsofagitt. Ulcus i V/D
    • Malabsorpsjon. (Kronisk pankreatitt, overvekst av bakterier, cøliaki)
  • Malignitet, spesielt i
    • Ventrikkel, colon/rektum, pankreas, nyre, malignt lymfom
  • Kroniske infeksjoner
    • Tuberkulose., Endokarditt, Lunge- og nyreinfeksjoner
  • Alvorlig organsvikt
    • Hjertesvikt, KOLS
  • Andre sykdommer
    • Hypertyreose, Dårlig regulert diabetes, Parkinsonisme.
  • Bivirkninger av legemidler
    • Opioider, metformin, kolinesterasehemmere, digoksin (særlig ved for høy serumkonsentrasjon), tyroksin (ved for høy dose), laksantia (spesielt ved misbruk eller utilstrekkelig effekt), teofyllin, SSRI, NSAIDs, ACE-hemmere
  • Psykososialt:
    • Demens
    • Depresjon
    • Manglende evne eller hjelp til å kjøpe inn, tilberede eller spise mat