ProGRP, P

Progastrin-releasing peptide (proGRP) er en relativt ny og lovende tumormarkør ved småcellet lungekreft (SCLC). ProGRP er propeptidet til GRP, gastrin-releasing peptide, et peptidhormon som binder reseptorer som særlig utrykkes i nevroendokrine celler i lungene, sentralnervesystemet og tarmen.

ProGRP-analysen er foreløpig mest aktuell ved utredning og oppfølging av pasienter med lungesvulster (ca. 20 % av lungekreft er SCLC) og ved kreftsykdom med ukjent primærfokus (cancer origo incerta), men kan også vise seg å være en nyttig markør ved tilfeller av prostatakreft og medullære tyreoideakarsinomer med nevroendokrin differensiering.

Flere studier har vist at proGRP er en god tumormarkør ved SCLC og andre svulster med nevroendokrin differensiering. Som markør ved SCLC har proGRP alene bedre sensitivitet og spesifisitet enn nevronspesifikk enolase (NSE). Siden noen svulster produserer proGRP (men ikke NSE), mens andre produserer NSE (men ikke proGRP), ser det ut til at kombinert analyse av de to markørene gir best diagnostisk sensitivitet. ProGRP-analysen er derfor et nyttig supplement til NSE-analysen for å fange opp enda flere pasienter og for forbedret oppfølging av disse pasientene.

Pasientforberedelser

Ingen.

Holdbarhet

Varierer mellom de ulike analysene. Dette skyldes at antistoffene som benyttes binder ulike steder (epitoper) på proGRP (1). Ved OUS-Radiumhospitalet benyttes en egenutviklet metode der begge antistoffene binder epitoper på et relativt stabilt proGRP-fragment (samme antistoffer benyttes i metoden fra Roche) (2), men holdbarheten er likevel begrenset. Dersom prøven ikke lar seg analysere innen 24 timer etter prøvetagning, kan den oppbevares frosset ved -20 °C inntil analysering.

Kvinner og menn: < 80 ng/L (3).

Kommentar

Referansegrensen er basert på proGRP-verdier hos 800 nordiske givere. Noe økende verdier ses ved økende alder, sannsynligvis betinget i aldersrelatert tap av GFR. Pasienter med nyresvikt kan ha høye proGRP-verdier.

Forhøyet proGRP kan gi mistanke om tumor med nevroendokrin differensiering, f.eks. småcellet lungekreft (SCLC). Enkelte benigne tilstander, viktigst er nyresvikt, kan også gi forhøyet verdi.