pH, den negative logaritmen til hydrogenionekonsentrasjonen, er uttrykk for graden av surhet. Desto høyere hydrogenionekonsentrasjon, desto surere løsning og desto lavere pH. Et fall på et helt trinn på pH-skalaen representerer en økning i hydrogenionekonsentrasjonen på 10 ganger. F.eks. finner man ved pH 7,80 en hydrogenionekonsentrasjon på 16 nmol/L, mens den er 160 nmol/L ved pH 6,80. Hydrogenionekonsentrasjonen ved normal pH på 7,40 er 40 nmol/L. pH holdes normalt innenfor snevre grenser, og yttergrensene for hva som er forenlig med liv oppgis ofte til pH 6,8-7,8 (gjelder akutte forandringer). pH-forandringer i blodet skyldes respiratoriske og/eller metabolske tilstander.

Se Syre-basestatus.

Kilde

Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006.

pH (i arterieblod) < 7,35, også kalt acidemi, skyldes prosesser som medfører syreopphopning, dvs. acidose. pH (i arterieblod) > 7,45, også kalt alkalemi, skyldes prosesser som medfører baseopphopning, dvs. alkalose.  Se Syre-basestatus for ytterligere informasjon.

Feil materiale (venøst blod har noe lavere pH enn arterielt). For lang tid fra prøvetaking til analysering (metabolismen fortsetter in vitro og senker pH). Lufttilblanding (økt pH). For lite blodvolum (senker pH pga. relativt overskudd av heparin (tilsetningstoff i sprøyte/glass)).

-

Biologisk variasjon: 0,2 %

https://www.westgard.com/biodatabase1.htm den 18. feb. 2019