Psykiske lidelser etter svangerskap

1. Postpartum depresjon

Depressiv lidelse hos kvinner etter fødsel, inntreffer gjerne i de første månedene etter fødsel, kan vare opp til et år. Skilles fra «postpartum blues» som er mindre alvorlige og forbigående symptomer som nedstemthet og insomni.

2. Postpartum psykose (PPP)

Også kalt barselpsykose, puerperalpsykose. Ingen egen diagnose, man kategoriseres etter underliggende psykisk sykdom (Mani, polymorf Psykose etc), men anmerker at episoden oppsto i forbindelse med fødsel, gjerne 1–4 uker etter. For 50 % av kvinnene er dette en førstegangshendelse uten kjent tidligere psykisk lidelse.

Det er en signifikant økt sjanse for sinnslidelse de 3 første månedene etter fødsel. 80 % er stemningslidelser, primært depresjon.

Postpartum depresjon

Det er ikke klart hva som forårsaker postpartum depresjon. Faktorer involvert er genetisk sårbarhet, hormonelle endringer, psykologiske og sosiale problemer og stressende livshendelser. Risikofaktorer inkluderer tidligere depressive episoder (både postpartum eller uavhengig av graviditet), spesielt hos kvinner med bipolar lidelse, stress (konflikt i forhold, migrasjon), lite sosial og finansiell sikkerhet/støtte før eller etter fødsel. Andre risikofaktorer kan være ung alder, uønsket/uplanlagt graviditet, negative følelser knyttet til graviditet, redsel for fødsel.

Postpartum psykose (PPP)

Oftest er dette en debut av bipolar lidelse som utløses av brå hormonelle endringer etter fødsel forsterket av søvndeprivasjon på toppen av en underliggende genetisk sårbarhet. Tidligere PPP øker risiko for ny episode (fra 1/1000 til 1/7). Tidligere diagnose av bipolar lidelse, schizofreni, alvorlig depresjon med psykose eller schizoaffektiv lidelse øker risiko for PPP (til 1/4). Andre risikofaktorer inkluderer familiehistorie av PPP, første svangerskap, avsluttet bruk av psykofarmaka pga. svangerskapet.

Postpartum depresjon

De samme symptomer som ved depresjon (se Depresjon) i tillegg avflatede følelser eller mangel på interesse ovenfor barnet, redusert evne til å ivareta barnet, tanker om å skade barnet.

Postpartum psykose

Pasientene utvikler en klar psykotisk (realitetsbristende) tilstand ofte med hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, stemningsendring, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, kognitiv påvirkning samt sterkt desorganisert, ofte bisarr, atferd som representerer en klar endring fra tidligere personlighet og fungering. Tilstanden kan minne om delir med fluktuerende utvikling og desorientering. Somatisk årsak må raskt utelukkes. Realitetsbrist omfatter ofte barnet og kan påvirke adferd knyttet til barnet inkludert risiko for å påføres skade til selv eller barnet.

Postpartum depresjon

Som ved depresjon. Bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale eller alternativ screening anbefalt hos alle kvinner postpartum med samarbeid mellom helsesøster, fastlege og psykiatri. Risikovurderinger inkludert tanker om å skade selv og/-eller barnet samt evne til å ivareta egen og barnets helse er essensielt.

Postpartum psykose

Som ved psykose/mani men spesifikt vektlegges realitetsbristende tanker om barnet, tanker om å skade barnet eller seg selv. Risikovurderinger inkludert tanker om å skade selv og/-eller barnet samt evne til å ivareta egen og barnets helse er essensielt.

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved psykisk lidelse under og etter svangerskapog Om miljøterapi.

Det er viktig å stadfeste om mor ammer eller ikke og å ha en diskusjon rundt fordeler og ulemper ved amming spesifikt ift medisinbruk og søvn.

Postpartum depresjon

Vurder innleggelse ut fra alvorlighetsgrad og risiko. Vurder hvordan barnet kan best ivaretas, involver partner og/eller ytterligere familie. Ved mild/moderat depresjon anbefales samtaleterapi der tilgjengelig (parterapi eller familieterapi er indisert). Antidepressiva som ved alvorlig depresjon der terapi ikke er tilstrekkelig eller der tidligere medikamentell behandling har fungert. Se relevante databaser (Felleskatalogen, RELIS) for oppdatert info om sikkerhet ved bruk under amming.

Ved alvorlig depresjon: Om tidligere god effekt av en type antidepressiva velges dette (sjekk data tilgjengelig for amming). Om pasienten allerede tar antidepressiva under graviditet kontinueres denne. Hos pasienter uten tidligere bruk anbefales SSRI er førstevalg paroksetin (Seroxat®) eller sertralin (Zoloft®). Monoterapi anbefales. Ved behandlingsresistens, suicidalitet eller psykotiske symptomer bør ECT vurderes. Ved manglende respons til behandling med antidepressiva, vurder å bytte i stedet for å legge til et annet preparat. Ved delvis respons, vurder å legge til et annet preparat, for eksempel andre generasjon antipsykotikum (eksempel olanzapin eller kvetiapin) eller litium. For øvrig viser vi til siste oversikt for behandlingsvalg fra UpToDate ("Severe postpartum unipolar major depression: choosing treatment").

Postpartum psykose (PPP)

Tilstanden kan medføre alvorlig trussel for liv og helse både hos mor og barn dersom den ikke blir behandlet. En mor med PPP kan ikke overlates aleneansvar for barnet før hun er ute av den psykotiske tilstanden. Risiko er økt både for suicid og homicid på psykotisk grunnlag. En pasient med PPP skal etter somatisk avklaring innlegges akuttpsykiatrisk avdeling for intramural behandling initialt. Tvungent psykisk helsevern kan være nødvendig. Rask igangsetting av riktig behandling er viktig for å oppnå full bedring av den aktuelle episoden, samt redusere risiko for senere sykdomsepisoder. Dersom pasienten ikke har kjent psykisk lidelse fra før bør man basert på kunnskapsoppsummeringer ta utgangspunkt i at dette mest sannsynlig er debut av en bipolar lidelse og tilby behandling etter gjeldende retningslinjer for dette. Det er også tilfeller hvor aktuelle episoden er uttrykk for debut av schizofreni, schizoaffektiv eller for øvrig også forverring av fra tidligere kjent alvorlig psykisk lidelse. Har pasienten kjent psykoselidelse fra tidligere behandler man pasienten for grunnlidelsen og aktuelt symptomtrykk. Hvis pasienten ammer, bør de eldre andre generasjon antipsykotika (olanzapin (Zyprexa®), kvetiapin (Seroquel®) eller risperidon (Risperdal®)) være førstevalg, da sikkerhetsprofil for disse er mer etablert enn for nyere andre generasjon antipsykotika (eksempel aripiprazol (Abilify®), ziprasidon (Zeldox®). Stemningsstabiliserende legemidler kan også vurderes. Ved behandlingsresistens kan ECT vurderes. For øvrig viser vi til siste oversikt for behandlingsvalg fra UpToDate ("Treatment of postpartum psychosis").