Defineres ved typisk anamnese med alkoholoverforbruk, opphør av alkoholinntak siste par dager, metabolsk acidose med ketonemi og økt anion gap.
Kombinasjon av høyt alkoholinntak og mangelfull ernæring. Både etanol og manglende karbohydratinntak fører til dannelse av keton-legemer og laktat og gir hemming av glukoneogenese. Tilstanden sees som oftest 1-2 dager etter opphør av alkoholinntak, hvilket kan være pga akutt sykdom eller som tvungen alkoholabstinens i forbindelse med en innleggelse. Relativ sjelden tilstand, men trolig betydelig underdiagnostisert.
Kvalme, oppkast, magesmerter, dehydrering (vanligvis ikke like uttalt som ved diabetisk ketoacidose), takypnø, takykardi og hypotensjon. Bevissthetsnedsettelse kan sees.
Syre/base-status, glukose, kapillær måling ketoner, s-etanol, K, Na, Cl, Ca, F, Mg, Kreatinin, Hb, CRP, Lpk, Tpk, evt øvrige prøver ihht klinikk (amylase/lipase, troponiner etc).
Laktat-GAP (forhøyet ved etylenglykolforgiftning), s-Metanol, s-isopropanolol, s-etylenglykol, s- salisylat.
Andre årsaker til metabolsk acidose med forhøyet anion-GAP):
Viktig å utelukke forgiftning (metanol, etylenglykol, salisylater).
Skillet mellom alkoholisk ketoacidose, sult-acidose, laktacidose og diabetisk ketoacidose baseres på klinikk, sykehistorie og nivå av glukose.
Generell behandling
ABC, vurdere nevrologisk status, vurdere infeksjonsklinikk
Spesifikk behandling
Målet med behandling er å bremse/stoppe keton-produksjon (via karbohydrat-tilførsel) + øke utskillelse av ketonlegemer (via rehydrering) og unngå komplikasjoner.
Basis-behandling:
Behandling må individualiseres utfra blant annet grad av dehydrering, s-glukose, nivå av elektrolytter og acidose. Noen momenter:
Mål for behandling