Rotlesjoner

I det følgende gir vi anbefalinger for hvordan nevrofysiologisk undersøkelse kan benyttes i ulike tilstander. Enkelte tilstander som eksempelvis Mortons metatarsalgi og Meralgia Paraesthetica har vi ikke beskrevet, og vi henviser til andre kilder nærmere beskrivelse og anbefalinger for undersøkelse av disse tilstandene.3

Kapittelet ble utarbeidet av prosjektgruppen for Metoder i Klinisk Nevrofysiologi 1993–1997, og revidert Kvalitetsutvalget i Klinisk nevrofysiologi 2004–2008, 2015 og 2020

Nevrografi

Undersøke motorisk og sensorisk nn. ulnaris, medianus og radialis. F-responsundersøkelsen kan gi informasjon.1 For å skille fra plexusaffeksjon kan det også være aktuelt å undersøke n. cutaneus antebrachii med., lat. og post. Det anbefales som hovedregel å undersøke begge armer for å sammenlikne med normal side (amplituder kan være reduserte, men fortsatt innen normalområdet). I de tilfeller der andre nerver er mer relevante, undersøkes disse (f.eks. n. thoracicus longus, n. suprascapularis, n. accessorius). Se også Tabell 1.

EMG

Det bør undersøkes minst to muskler tilhørende den aktuelt mistenkte nerveroten, fra to ulike perifere nerver, samt minst en muskel tilhørende nerveroten ovenfor og nedenfor den aktuelle. En må være oppmerksom på at det er en viss overlapp mellom ulike myotomer, og at det kan være individuelle variasjoner. I tillegg er myotomene angitt ulikt i ulike kilder. Undersøkelse av dyp paraspinal muskulatur (eks. multifidus) kan gi tilleggsinformasjon. Affeksjon av paraspinal muskulatur indikerer rot(nær) lesjon siden disse innerveres av nerver fra dorsale rami, i motsetning til nerver fra ventrale rami som danner plexus brachialis.

Det er viktig å være klar over at man ved ren sensorisk rotlesjon vil ha normal nevrografi og EMG (Sensorisk nevrografi er normal hvis skaden er utelukkende er proksimalt for dorsalrotganglion).

SEP

Undersøkelsene har begrenset verdi i diagnostikk av funksjonen i enkelt-nerverøtter.

Funn ved cervikale rotlesjoner C4 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i C4-innervert muskulatur; mm. trapezius (C2–C4), eventuelt også i paraspinal muskulatur.

C5 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i C5-innervert muskulatur; mm rhomboideus major, deltoideus, supra/infraspinatus, eventuelt også i m. biceps og paraspinale muskler.

C6 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i C6-innervert muskulatur; mm. biceps brachii, brachioradialis, pronator teres, extensor carpi radialis, ev. også i paraspinal muskulatur. Sensorisk ledningshastighet og amplitude av n. medianus til 1. finger, n. radialis til 1. finger og n. cutaneus antebrachii lateralis forventes å være normal dersom tilstanden ikke også affiserer det dorsale sensoriske ganglion.

C7 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i C7-innervert muskulatur; mm. triceps brachii, flexor carpi radialis/pronator teres, latissimus dorsi/pectoralis major, extensor digitorum communis og paraspinal muskulatur. Sensorisk ledningshastighet og amplitude av n. medianus til 2. og 3. finger forventes å være normal dersom tilstanden ikke også affiserer det dorsale sensoriske ganglion.

C8 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i C8-innervert muskulatur; mm. extensor indicis proprius, interosseus dorsalis/abductor digiti minimi, abductor pollicis brevis og paraspinal muskulatur. Sensorisk ledningshastighet og amplitude av n.ulnaris til 5. finger er normal.

Th1 radikulopati

En bør påvise nevrogene forandringer i Th1-innervert muskulatur; mm. opponens pollicis/abductor pollicis brevis og interosseus dorsalis I. Det er normal sensorisk ledningshastighet og amplitude i n. cutaneus antebrachii medialis.

Lumbosakrale rotlesjoner skyldes oftest utglidning av mellomvirvelskiver, osteochondrose eller trange forhold i spinalkanalen. Den nevrofysiologiske undersøkelsen kan gi tilleggsinformasjon til MR-undersøkelsen, særlig med tanke på funksjonen av nerven og spesielt dersom det mistenkes annen årsak (infiltrasjon, infeksjon, demyelinisering, infarkt) til radikulopatien enn mekanisk lesjon.2

Nevrografi

Undersøke begge siders n. peroneus og n. tibialis med F-responser (normalt < 4 ms sideforskjell for fotmuskler).1 Undersøke begge siders n. suralis (S1) og n. peroneus superficialis (L5) (ev. n. saphenus ved mistanke om L4-rotaffeksjon). F-responsundersøkelse er generelt lite sensitive for rotlesjoner, men kan ha verdi i noen tilfeller. H-refleks fra m. soleus kan utføres ved mistanke om S1-radikulopati.

EMG

Det bør undersøkes minst to muskler (gjerne en proksimal og en distal) tilhørende den mistenkte affiserte nerveroten, men fra ulike perifere nerver. I tillegg bør en muskel tilhørende nerverot over og under aktuelle nerverot undersøkes. Paraspinale muskler (m. multifidus) kan også undersøkes med tanke på spontanaktivitet (dersom funn kan dette tyde på rotlesjon eller forhorncellenær affeksjon).

Funn ved lumosakrale rotlesjoner

L3-L4-radikulopati

Aktuelle muskler: m. adductor longus, m. vastus lateralis, paraspinale muskler eventuelt m. iliopsoas.

L5-radikulopati

Aktuelle muskler: m. tibialis anterior, m. peroneus longus, m. gluteus medius, og m. tibialis posterior, samt paraspinale muskler.

S1-radikulopati

Aktuelle muskler: m. gastrocnemius mediale og laterale, m. biceps femoris caput brevis, m. gluteus maximus og paraspinale muskler.

Diagnostiske holdepunkt

• Nevrografiundersøkelse av pasienter med mistenkt lumbosakral rotlesjon har mest differensialdiagnostisk verdi for å utelukke tilstander som klinisk kan ligne radikulopati, spesielt entrapment nevropatier og pleksopatier.
• Ved rotpåvirkning er nerveledningshastigheten vanligvis ikke påvirket, med dersom denne fører til aksonal skade kan motorisk amplitude bli redusert og nerveledningshastigheten kan bli noe påvirket.
• Da radikulopatier oftest skyldes affeksjon av roten proksimalt for dorsale ganglion er sensoriske svar oftest normale. Sensorisk nevrografi er viktig for å skille radikulopati mot pleksopatier/nerveentrapment hvor de sensoriske svar som hovedregel blir unormale.
• EMG vil kunne si noe om nivå, men kan være vanskelig pga. overlappende myotomer og mulighet for selektiv affeksjon av enkelte fasikler av roten.