Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Protein, SP

Sist oppdatert: 30.11.2022
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Omkring 80 % av proteinene i cerebrospinalvæsken kommer fra plasma, transportert over til cerebrospinalvæsken i plexus choroideus. Resten er laget intratekalt. Sp-protein er langt lavere enn s-protein og sammensetningen er annerledes. Sammenliknet med albumin er for eksempel konsentrasjonen av prealbumin relativt høyere i cerebrospinalvæsken enn i plasma. De kvantitativt viktigste proteinene er ellers albumin, transferrin og IgG. Proteinkonsentrasjonen er høyere i spinalkanalen enn i ventriklene og stiger med økende permeabilitet i blod-hjernebarrieren.

Indikasjoner 

Mistanke om forstyrrelse i blod-hjernebarrieren. Hjelpevariabel ved proteinelektroforese av spinalvæske.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
0,5 mL spinalvæske.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe g/L
Ved fødselen: 0,40–1,20
0–1 md: 0,20–0,80
1 md–12 år: 0,20–0,31
> 12 år: 0,15–0,50

 

Kommentarer
Spinalvæske-protein øker med alderen. Hos personer over 50 år kan vi regne at øvre referansegrense er omtrent 0,50 g/L + (alder-50) · 0,01 g/L.

Tolkning 

Høye verdier sees ved en rekke cerebrale sykdommer, som inflammatoriske tilstander i hjerne og hjernehinner, svulster, blødninger og traumer. Samtidig sees ofte celleøkning. Kraftig økning av sp-protein uten samtidig celleøkning kan sees ved avstengningssyndrom i spinalkanalen og ved polyradikulitt.

 

Feilkilder

Blodtilblanding kan gjøre resultatet umulig å vurdere.

Analytisk og biologisk variasjon 

3,2 % ved 190 mg/L.


Tallet er en variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.