Talus verticalis
Beskrivelse
Talus verticalis, eller «stiv vuggemeiefot», er en sjelden medfødt deformitet som påvirker fotens evne til å bøye seg normalt. Tilstanden forekommer hos omtrent 1 av 10 000 levendefødte og er ofte assosiert med nevromuskulære tilstander og genetiske syndromer som arthrogryposis og trisomi 18. Patologien kjennetegnes ved en stiv og abnorm posisjon av talus i foten, der talo-navikular-leddet er subluksert eller dislokert dorsalt. Årsaken til tilstanden er multifaktoriell, men det er rapportert tilfeller med autosomal dominant arv.
|
|
|
Hos de fleste barn er deformiteten åpenbar, men hos barn med syndromer og mer dominerende tilstander kan fotdeformiteten overses den første tiden etter fødselen. Som ved klumpfot er hovedpatologien sentrert rundt talo-navikular-leddet, men i motsatt retning. Ved talus vertikalis er os navikulare luksert dorsalt og lateralt, mens luksasjonen hos klumpføtter er medial. Felles for begge tilstandene er at akillessenene er for korte og hælene trukket opp.
Røntgenbilde av foten viser talus i vertikalstilling, dvs at den tibio-talare vinkelen er lav.
|
|
|
|
Talus obliquus er klinisk likt talus verticalis men er myk.
Talus obliquus
Klinisk likt talus verticalis, men deformiteten er fleksibel og kan reponeres. Tilstandene kan skilles og avklares på røntgenbilder med forsert plantarfleksjon.
På bilde A kommer talus og 1. stråle på linje ved plantarfleksjon (talus obliquus), mens det på bilde B fortsatt er diskontinuitet i talus-1.stråle (talus vericalis).
Det sees talonavikulær subluksasjon med verikalt stillet talus på ordinære sidebilder, men ettersom deformiteten er myk kan TN-leddet reponeres til plantigrad.
Behandles med seriegipser med foten i dorsalfleksjon (hvilket ikke er effektivt ved talus verticalis). Operasjon er ikke nødvendig.
Klinikk
Hos nyfødte med talus verticalis vises foten som en stiv vuggemeiedeformitet som ikke lar seg tøye til normal stilling. Plantarfleksjon er betydelig begrenset, og foten kan ikke tøyes forbi nøytral stilling. Barnet kan oppleve smerter når det begynner å gå på grunn av feilbelastning. Ved ubehandlet tilstand kan barnet utvikle gangvansker, smertefulle callositeter, og vansker med å finne passende fottøy.
Diagnostikk
Diagnosen bekreftes klinisk og radiologisk. Røntgenbilder med foten i forsert plantarfleksjon brukes til å vurdere vinkelen mellom talus og 1. metatars, som ved vertikal talus vil være unormalt stor (ofte >60°), mens talus står stivt vertikalt. MRI kan benyttes for en mer detaljert vurdering av mykvev og bruskforhold, spesielt hos pasienter med assosierte tilstander.
Se røntgenbilde under.
|
|
|
Talo-navikular-leddet er luksert når talus fortsatt står stivt i vertikal stilling og talus og 1. stråle ikke står på linje. På eksempelet under er den tibio-talare vinkelen ca 10° og vinkelen mellom talus og 1.metatars er ca 60°. Dette funnet verifiserer diagnosen. Dersom foten derimot er fleksibel og korrigerbar ved plantarfleksjon, foreligger tilstanden talus obliqus, som er lettere å behandle og som vanligvis vil korrigere spontant.
Differensialdiagnoser
Talus obliquus: Klinisk lik talus verticalis, men er fleksibel og kan reponeres ved tøying.
Klumpfot: Deformiteten ligner, men her er luksasjonen av talus medial i stedet for dorsal og lateral.
Arthrogrypose og andre nevromuskulære tilstander: Assosierte symptomer kan føre til lignende fotdeformiteter.
Diagnosen kan bekreftes radiologisk ved å ta provokasjonsbilde av foten i forsert plantarfleksjon.
Behandling
Tradisjonelt har talus verticalis blitt behandlet med seriegipsinger etterfulgt av åpen operasjon med stor bløtdelsløsning. I den senere tid er trenden gått i retning av en mindre ikke-operativ tilnærming basert på Ponseti-metoden.
Ved hjelp av seriegipsinger etterfulgt av akillestenotomi og reposisjon og pinning av talonavikularleddet kan man oppnå god korreksjon uten stor kirurgi og tilstivning av midtfoten, slik tidligere kirurgi ofte medførte. Reposisjonen og pinningen av talo-navikular-leddet kan prinsippielt gjøres lukket, men i praksis må reposisjonen nesten alltid gjøres åpent for å sikre riktig plassering av ledd og pinne. Samtidig kan det gjøres forlengelse av ekstensorsenene for å oppnå bedre plantarfleksjon.
Etter operasjonen immobiliseres foten i gips i 4-6 uker. Det kan være nødvendig å bruke en ortose etter gipsperioden for å forhindre residiv.
Det nye behandlingsopplegget ligner i stor grad på behandlingen av klumpfot, men alle tøyninger foregår i motsatt retning, dvs mot cavovarus posisjon av foten. Behandlingsopplegget er utformet av Ponseti-gruppen i Iowa, og de foreløpige resultatene er lovende. Ettersom dette er en sjelden og potensielt komplisert tilstand bør erkjente eller mistenkte talus vertikalis føtter henvises et regionalt senter med erfaring med tilstanden.
Etterbehandling
Etter 8 uker i gips postoperativt skal barnet bruke en spesiell ortose for å støtte fotbuen. Når barnet begynner å gå skal barnet i tillegg bruke spesielle fotsenger i skoene for medial støtte og stabilisering av hælen.
Fysioterapi inngår som en del av oppfølgingen. Den viktigste oppgaven til en lokal fysioterapeut vil være å følge utviklingen av foten og å veilede foreldrene i daglige tøyningsøvelser av føttene. Tøyningene skal gjøres for å opprettholde bevegelsesutslag og generell fleksibilitet i foten. Den største utfordringen kan være å få trukket hælen ned og å tøye plantarfleksjonen. Ved utttalt mangel på plantarfleksjon og tydelig stramhet i fotens ekstensorer kan det være aktuelt å utføre seneforlengelser av alle ekstensorer til foten, inkludert tibialis antikus-senen. Ideelt sett skal slik forlengelse gjøres samtidig med reposisjonen av talo-navikular-leddet, men det kan også gjøres senere dersom man ikke oppnår tilstrekkelig plantarfleksjon ved hjelp av tøyninger.
Kontroll
Foten følges tett de første årene, dvs 2-3 ganger årlig, deretter etter behov, individuelt. Radiologisk oppfølging vil være fokusert på utviklingen av TN-leddet som, i likhet med klumpfot, har en tendens til å gå tilbake til utgangsstillingen, dvs (sub-)luksasjon av TN-leddet.
Følges til utvokst.
Komplikasjoner
Varig fotdeformitet, smerter, problemer med å finne egnet skotøy, bevare funksjon.
Prognose
Moderat prognose. Ettersom tilstanden i ca halvparten av tilfellene er assosiert med andre alvorlige tilstander, som genetiske og kliniske syndromer, vil funksjon også være relativ og avhengig av totalsituasjonen.
Litteratur
1.OrthoInfo. (n.d.). Vertical Talus. Hentet fra: https://orthoinfo.aaos.org
2. POSNA. (2016). Minimally invasive method for treatment of congenital vertical talus: Dr. Matthew Dobbs interview. Hentet fra: https://posna.org
3. Orthobullets. (n.d.). Congenital Vertical Talus. Hentet fra: https://orthobullets.com
4. LWW Journal of Pediatric Orthopaedics. (2023). Comparison of different surgical techniques in management of congenital vertical talus.
1. Dobbs MB, Purcell DB, Nunley R, Morcuende JA: Early results of a new method of treatment for idiopathic congenital vertical talus. J Bone Joint Surg Am 2006;88(6):1192-1200.
2. Coleman SS, Stelling FH III, Jarrett J: Pathomechanics and treatment of congenital vertical talus. Clin Orthop Relat Res 1970;70:62-72.
3. Outland T, Sherk HH: Congenital vertical talus. Clin Orthop 1960;16(16):214-218.
4. Harris RI, Beath T: Hypermobile flat-foot with short tendo achillis. J Bone Joint Surg Am 1948;30(1):116-140.
5. Zorer G, Bagatur AE, Dogan A: Single stage surgical correction of congenital vertical talus by complete subtalar release and peritalar reduction by using the Cincinnati incision. J Pediatr Orthop B 2002;11(1):60-67.
6. Bhaskar A: Congenital vertical talus: Treatment by reverse ponseti technique. Indian J Orthop 2008;42(3):347-350.
7. David MG: Simultaneous correction of congenital vertical talus and talipes equinovarus using the Ponseti method. J Foot Ankle Surg 011;50(4):494-497.
8. Aydın A, Atmaca H, Müezzinoglu ÜS: Bilateral congenital vertical talus with severe lower extremity external rotational deformity: Treated by reverse Ponseti technique. Foot (Edinb) 2012;22(3):252-254.
9. Khader A, Huntley JS: Congenital vertical talus in Cri du Chat Syndrome: A case report. BMC Res Notes 2013;6:270.
10. Eberhardt O, Fernandez FF, Wirth T: The talar axis-first metatarsal base angle in CVT treatment: A comparison of idiopathic and non-idiopathic cases treated with the Dobbs method. J Child Orthop 2012;6(6):491-496.
11. Eberhardt O, Wirth T, Fernandez FF: Minimally invasive treatment of congenital foot deformities in infants: New findings and midterm-results [German]. Orthopade 2013;42(12):1001-1007.
12. Eberhardt O, Schelling K, Parsch K,Wirth T: Treatment of congenital clubfoot with the Ponseti method [German]. Z Orthop Ihre Grenzgeb 2006;144(5):497-501.
13. Aslani H, Sadigi A, Tabrizi A, Bazavar M, Mousavi M: Primary outcomes of the Congenital Vertical Talus: Etiology and Management 610 Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons Copyright ª the American Academy of Orthopaedic Surgeons. Unauthorized reproduction of this article is prohibited. congenital vertical talus correction using the Dobbs method of serial casting and limited surgery. J Child Orthop 2012;6(4):307-311.
14. Chalayon O, Adams A, Dobbs MB: Minimally invasive approach for the treatment of non-isolated congenital vertical talus. J Bone Joint Surg Am2012;94(11):e73.
15. Rodriguez N, Choung DJ, Dobbs MB: Rigid pediatric pes planovalgus: Conservative and surgical treatment options. Clin Podiatr Med Surg 2010;27(1):79-92.
16. Alaee F, Boehm S, Dobbs MB: A new approach to the treatment of congenital vertical talus. J Child Orthop 2007;1(3): 165-174.
17. Dobbs MB, Purcell DB, Nunley R, Morcuende JA: Early results of a newmethod of treatment for idiopathic congenital vertical talus: Surgical technique. J Bone Joint Surg Am 2007;89(suppl 2, pt 1):111-121.
18. Jacobsen ST, Crawford AH: Congenital vertical talus. J Pediatr Orthop 1983;3(3): 306-310.
19. Sharrard WJ, Grosfield I: The management of deformity and paralysis of the foot in myelomeningocele. J Bone Joint Surg Br 1968;50(3):456-465.
20. Merrill LJ, Gurnett CA, Connolly AM, Pestronk A, Dobbs MB: Skeletal muscle abnormalities and genetic factors related to vertical talus. Clin Orthop Relat Res 2011; 469(4):1167-1174.
21. Townes PL, Manning JA, Dehart GK Jr: Trisomy 18 (16-18) associated with congenital glaucoma and optic atrophy. J Pediatr 1962;61:755-758.
22. Julia S, Pedespan JM, Boudard P, et al: Association of external auditory canal atresia, vertical talus, and hypertelorism: Confirmation of Rasmussen syndrome. Am J Med Genet 2002;110(2):179-181.
23. Dobbs MB, Gurnett CA, Pierce B, et al: HOXD10 M319K mutation in a family with isolated congenital vertical talus. J Orthop Res 2006;24(3):448-453.
24. Faiyaz-Ul-Haque M, Ahmad W, Zaidi SH, et al: Mutation in the cartilage-derived morphogenetic protein-1 (CDMP1) gene in a kindred affected with fibular hypoplasia and complex brachydactyly (DuPan syndrome). Clin Genet 2002;61(6):454-458.
25. Dobbs MB, Gurnett CA, Robarge J, Gordon JE, Morcuende JA, Bowcock AM: Variable hand and foot abnormalities in family with congenital vertical talus and CDMP-1 gene mutation. J Orthop Res 2005;23(6):1490-1494.
26. Kruse L, Gurnett CA, Hootnick D, Dobbs MB: Magnetic resonance angiography in clubfoot and vertical talus: A feasibility study. Clin Orthop Relat Res 2009;467(5):1250-1255.
27. Drennan JC: Congenital vertical talus. Instr Course Lect 1996;45:315-322.
28. Seimon LP: Surgical correction of congenital vertical talus under the age of 2 years. J Pediatr Orthop 1987;7(4):405-411.
29. Hamanishi C: Congenital vertical talus: Classification with 69 cases and new measurement system. J Pediatr Orthop 1984;4(3):318-326.
30. Ogata K, Schoenecker PL, Sheridan J: Congenital vertical talus and its familial occurrence: An analysis of 36 patients. Clin Orthop Relat Res 1979;139:128-132.
31. Gould N, Moreland M, Alvarez R, Trevino S, Fenwick J: Development of the child’s arch. Foot Ankle 1989;9(5):241-245.
32. Kumar SJ, Cowell HR, Ramsey PL: Vertical and oblique talus. Instr Course Lect 1982; 31:235-251.
33. Stricker SJ, Rosen E: Early one-stage reconstruction of congenital vertical talus. Foot Ankle Int 1997;18(9):535-543.
34. Duncan RD, Fixsen JA: Congenital convex pes valgus. J Bone Joint Surg Br 1999;81 (2):250-254.
35. Kodros SA, Dias LS: Single-stage surgical correction of congenital vertical talus. J Pediatr Orthop 1999;19(1):42-48.
36. Oppenheim W, Smith C, Christie W: Congenital vertical talus. Foot Ankle 1985; 5(4):198-204.
37. Walker AP, Ghali NN, Silk FF: Congenital vertical talus: The results of staged operative reduction. J Bone Joint Surg Br 1985;67(1):117-121.
38. Mazzocca AD, Thomson JD, Deluca PA, Romness MJ: Comparison of the posterior approach versus the dorsal approach in the treatment of congenital vertical talus. J Pediatr Orthop 2001;21 (2):212-217.
39. Mathew PG, Sponer P, Karpas K, Shaikh HH: Mid-term results of one-stage surgical correction of congenital vertical talus. Bratisl Lek Listy 2009;110(7): 390-393.
40. Dobbs MB, Nunley R, Schoenecker PL: Long-term follow-up of patients with clubfeet treated with extensive soft-tissue release. J Bone Joint Surg Am 2006;88(5): 986-996.
41. Garg S, Porter K: Improved bracing compliance in children with clubfeet using a dynamic orthosis. J Child Orthop 2009;3 (4):271-276.
42. Eberhardt O, Fernandez FF, Wirth T: Treatment of vertical talus with the Dobbs method [German]. Z Orthop Unfall 2011; 149(2):219-224.
