Pleuravæske og empyem

09.02.2024Versjon 1.14Forfatter: Liv Hesstvedt og Håvard Rosvold Andreassen

Bakgrunn 

Mange tilstander kan gi pleuravæske og det kan være nyttig å kategorisere væsken som transudat (ved f.eks. hjertesvikt) eller eksudat (ved f.eks. infeksjon, inflammasjon eller malignitet) med hensyn til diagnostikken. Empyem er infeksjon i pleurahulen og skyldes som oftest spredning fra infeksjon i lungevevet.

  • Transudat: Strågul klar serøs væske; protein < 30 g/l og LDH < 200 U/l.
  • Eksudat: Gul evt blakket serøs væske; protein >30 g/l eller LDH >200 U/l.
  • Serøs: Serumlignende
  • Sanginøs: Blodig (serosanginøs=blodtilblandet serøs væske)
  • Chyløs: Lymfevæske (chylothorax)
  • Purulent: Puss (empyem)
  • Lights kriterier (er 1 av 3 kriterier oppfylt, taler det for eksudat):
    • pleuravæske-protein/ serum-protein ≥0,5
    • pleuravæske-LD/serum-LD ≥0,6
    • pleuravæske-LD >2/3 av normalverdi for serum-LD

Diagnostikk  

Pleuratapping

Rekvireres via DIPS til radiologisk avdeling, anfør at det ønskes prøvetakning og at rekvisisjoner og prøveglass er vedlagt

 

Fyll ut 2 (evt.3) rekvisisjoner;

    • Til Avd. for medisinsk biokjemi: LD, total protein, glucose og pH
    • Til Avd. for med biokjmei: blodprøver til LD og total protein, skal tas omtrent samtidig med pleuravæsken, i alle fall samme dag.
    • Til Avd. for mikrobiologi: dyrking, evt. mykobakteriediagnostikk, soppdyrkning, evt. 16S DNA PCR (bakterier) og 18S DNA PCR (sopp)
    • Til Avd. for patologi: cytologi ved malignitetsutredning

 

Det sendes med følgende merkede prøveglass fra post:

  • 2 (3) sterile glass: til MIKA (dyrkning), til MBK (biokjemi) og evt til Patologi (Cytologi)
  • 1 blodgassprøyte for pH analyse (MBK).
  • 1 aerob og 1 anaerob blodkulturflaske; det skal 8-10 ml på hver flaske (MIKA).

 

Radiologi

Rtg thorax, evt CT thorax. UL kan gi tilleggsinformasjon (f.eks. septeringer/lokulamenter ved empyem).

Typiske funn ved empyem 

Typiske funn ved empyem

pH

< 7,2

LDH

>600-1000 mg/dl

Glucose

< 25% av blodglucose

Celletelling

Ofte rikelig med neutrofile

Gramfarging

Kan være positiv

Antibiotikabehandling 

Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet

 

Empirisk behandling

  • Alt 1. Cefotaksim 1g x 3 i.v. eller ceftriakson 2 g x 1 i.v. + metronidazol 400 mg x 3 p.o.
  • Alt 2. Piperacillin–tazobactam 4 g/0,5 g x 3 i.v. i monoterapi

 

Alternativ ved penicillin allergi: klindamycin 600 mg x 3 i.v. + ciprofloksacin 400 mg x 3 i.v.

 

Ved kjent agens

Ved kjent agens gis målrettet behandling etter resistensbestemmelse.

Overgang til p.o. regime kan vurderes ved god klinisk respons og fullført drenasje.

Total behandlingstid er ikke veldig godt definert, men anslagsvis 3 uker i ukompliserte tilfeller.

Drensbehandling 

Behandling

NLVI med væskebrem < 2 cm og frittflytende

Observere

Parapneumonisk effusjon >2 cm fri brem/sein regresjon ( >1 uke/protrahert forløp med feber og sykdomsfølelse)

Diagnostisk tapping

Klar væske, pH >7,2, LD < 1000, glukose >3,

Observere

Klar/lett blakket, pH >7,0 og < 7,2 LD < 1000, glukose >3. Ikke lokulamenter

Tappe tomt, evnt flere ganger, vurder drens-innleggelse

Blakket væske/ puss, pH < 7.0 LD >1000, glukose < 3.0

Drens-innleggelse (10-14 Fr pig-tail) skylling i dren med NaCl 0.9%, 20-50 ml 3-4 ggr daglig for å holde drenet åpent. Bør tilkobles sug.

Mislykket evakuering pga lokulamenter

Instillasjon av fibrinolytika i pleuradren (gjøres hovedsakelig på Lungemed. avd) sekvensbehandling med Actilyse 10 mg i 1 time + Pulmozyme 5 mg i 1 time (med 1 times pause mellom medikamentene) morgen og kveld. Ved økt blødningstendens gis Actilyse 25-50 mg alene i 2 timer. Behandlingslengde etter effekt, men ofte 3 dager eller mer

Dårlig respons på behandling

Konferer med kirurg om operativ behandling (thoraskopi med debridement evt. dekortikering)