Lynch syndrom

Sist oppdatert: 25.11.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

2-5 % av alle med kolorektalcancer kan ha Lynch syndrom (tidligere kalt hereditær non-polypose kolorektalcancer, HNPCC). Tilstanden skyldes mutasjoner i mismatch reparasjonsgener (MMR-gener: MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2). Arvegangen er autosomal dominant. Mutasjonene medfører mikrosatellittinstabilitet (MSI) og disponerer for cancer i flere organsystemer, hyppigst i kolon og rektum (livstidsrisiko 25-70 %) og endometrium (livstidsrisiko 30-70 %), men også urotel, ventrikkel, tynntarm, ovarier m.m. Kolorektal kreft ved Lynch syndrom karakteriseres av tidlig debut, hyppig synkrone eller metakrone tumores, høyresidig lokalisasjon og akselerert adenom-karsinomutvikling. Mikrosatellittinstabilitet finnes i ca. 95 % av Lynch syndrom-svulster.

Diagnostikk 

Identifikasjon av mulig Lynch syndrom

Terskelen bør generelt være lav for å henvise pasienten til Avdeling for medisinsk genetikk. Nasjonalt handlingsprogram har følgende kriterier for henvisning til genetisk veiledning og utredning:

  • Pasienter < 60 år, som ved undersøkelse av tumorvev får påvist:
    Mikrosatellittinstabilitet og/eller manglende uttrykk av mismatch reparasjonsproteiner ved immunhistokjemisk undersøkelse, som ikke forklares av BRAF V600E mutasjon og/eller MLH1 promoter hypermetylering
  • Debut av tykk- og endetarmskreft < 50 år
  • To nære slektninger med tykk- og endetarmskreft < 60 år
  • Tre nære slektninger med tykk- og endetarmskreft < 70 år
  • Tre nære slektninger med Lynch syndrom relaterte svulster (kreft i tykk- og endetarm, endometrium, duodenum, nyrebekken/ureter, ventrikkel med flere), minst en < 50 år.
  • En person med flere Lynch syndrom relaterte primære svulster
  • Alle med ≥ 10 adenomatøse polypper diagnostisert ved én koloskopi
  • Alle med hamartomatøse polypper
  • Friske personer som ønsker prediktiv gentest for kjent genfeil i familien

 

De såkalte Amsterdam II- og Bethesda II-kriteriene brukes også for å identifisere pasienter der Lynch syndrom skal mistenkes.

Behandling 

Kolorektalcancer hos pasienter med Lynch syndrom behandles oftest som sporadisk kreft. Total- eller subtotal kolektomi bør gjøres ved synkrone kreftsvulster og/eller multiple polypper. Dersom man velger segmental tarmreseksjon ved etablert tarmkreft, må man være oppmerksom på risiko for metakron kolorektalcancer.

 

Påvisning av MSI har betydning for prognose og valg av behandling og immunterapi vil sannsynligvis ha en økende plass i behandlingen. Lynch syndrom assosierte svulster er rapportert å ha annen effekt av ulike cytostatika enn sporadisk tarmkreft.

 

Profylaktisk kirurgi

Kolon og rektum

Risiko for metakron cancer anslås til ca. 15 % over 10 år etter operasjon for primær kolorektalcancer. Kolektomi med ileorektal anastomose vurderes ved primæroperasjon hos yngre pasienter. Gjenværende rektum overvåkes med endoskopi hvert annet år. Kolektomi må også vurderes ved multiple adenomer.

 

Uterus og ovarier

Risiko for endometriecancer er betydelig, og hysterektomi bør tilbys når kvinnen ikke lenger planlegger fødsler. Ooforektomi utføres vanligvis først postmenopausalt. Disse vurderinger gjøres i samråd med gynekolog (Avdeling for gynekologisk kreft, Radiumhospitalet). Profylaktisk hystero-salpingooforektomi kan være aktuelt i forbindelse med gastrokirurgisk operasjon. 

Kontroll og oppfølging 

  • Regelmessig koloskopi av Lynch syndrom-familier har vist å redusere insidens av kolorektalkreft
  • Lynch syndrom pasienter som ikke har fått fjernet kolon og rektum bør overvåkes med koloskopi etter avsluttet kontroll for CRC, ikke sjeldnere enn hvert 2. år
  • Koloskopi hvert 2. år hos Lynch pasienter uten cancer
  • Koloskopi etter et år ved påvist tubulært adenom
  • Gynekologisk undersøkelse med vaginal ultralyd og eventuelt endometriecytologi hvert år fra 30 år
  • Øvre endoskopi hvert 2. år ved ventrikkelcancer i slektsanamnesen
  • Ultralyd urinveier og urincytologi hvert 2. år ved urotelcancer i slektsanamnesen
  • Alle mannlige mutasjonsbærere anbefales årlige PSA-målinger fra 40 år

Ved familiær opphopning av kolorektalcancer uten påvist mutasjon anbefales koloskopi hvert 5. år fra 40 års alder, koloskopi etter ett år hvis det er påvist adenomer. Overvåkningen bør begrenses til familier der gjennomsnittsalder for sykdomsdebut er < 70 år eller yngste tilfelle er < 60 år.

ICD-10 

  • Z80.9 Kontakt ved opplysninger om cancer i slekten
  • Z12.1 Undersøkelse med henblikk på cancer i tarm
  • Z12.0 Undersøkelse med henblikk på cancer i ventrikkel

Referanser 

  • Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm. Revidert 05.2022.
  • Vasen HF, Blanco I, Aktan-Collan K et al. Revised guidelines for the clinical management of Lynch syndrome (HNPCC): recommendations by a group of European experts. Gut 2013;62:812-823 (Europeiske retningslinjer)
  • Rubenstein JH, Enns R, Heidelbaugh J et al. American Gastroenterological Association Institute Guideline on the Diagnosis and Management of Lynch Syndrome. Gastroenterology 2015;149:777-782 (Amerikanske retningslinjer)