Medisinering ved amming

• Vi anbefaler at kvinner som bruker psykofarmaka, som hovedregel kan amme. (III)

• Vi anbefaler at spebarn eksponert via morsmelk observeres for legemiddelbivirkninger (III)

• Vi foreslår måling av barnets serumkonsentrasjon ved mistanke om bivirkning hos brysternærte spedbarn som følge av eksponering via morsmelken (II).

Kvinner som bruker antidepressiva, kan amme i de fleste tilfellene. For SSRIene, er det rapportert lavest overgang i morsmelk for sertralin (Zoloft®). Fluoxetin (Fontex®) er ikke førstevalget for ammende på grunn av relativt høy overgang i morsmelk, lang halveringstid (inklusiv aktiv metabolitt norfluoxetin) og enkelte rapporter om bivirkninger hos barnet.1 I de tilfellene hvor bivirkninger (irritabilitet og sedasjon) har vært rapportert, har barnet som regel også vært eksponert for legemidlet før fødselen og vært under to måneder gammelt (umoden nyre- og leverfunksjon).

Lamotrigin

Kvinner kan amme dersom barnet følges opp med tanke på bivirkninger (lav vektoppgang, skjelvinger, søvnvansker, irritabilitet, sugevansker, utslett og respirasjonspåvirkning). Lamotrigin har moderat til høy overgang til morsmelk, bivirkninger er rapportert og terapeutiske serumkonsentrasjoner gjenfunnet hos enkelte diebarn.1 Ved mistanke om bivirkninger bør serumkonsentrasjonen hos barnet måles.

Litium

Amming frarådes vanligvis ved bruk av litium på grunn av høy overgang til morsmelk. Det kan unntaksvis vurderes hvis tett oppfølging og monitorering av barnet er mulig.2

Risiko for påvirkning av barnet anses som liten. Når mors dose er høy, kan blandingsernæring bli aktuelt. Enkelte antipsykotika kan påvirke melkeproduksjonen ved å påvirke prolaktinnivået.

Datagrunnlaget for metylfenidat og amfetaminer ved amming er svært begrenset,3 og ingen studier har til nå målt overgang av lisdeksamfetamin til morsmelk. Det er imidlertid naturlig å se til datagrunnlaget for amfetaminer. Kvinner som bruker metylfenidat kan vanligvis amme da metylfenidat i liten grad går over i morsmelk. Amfetaminer (for eksempel lisdeksamfetamin) går i langt større grad over i morsmelken enn metylfenidat og har blitt påvist i serum og urin hos brysternærte barn. Forsiktighet er derfor påkrevd, men fullamming eller delamming er trolig mulig i mange tilfeller, forutsatt at dosenivået er innenfor anbefalt område. Amming ved bruk av amfetaminer/lisdeksamfetamin krever nøye individuell vurdering i forkant og tett oppfølging av barnet med tanke på eventuelle bivirkninger.3 Ved mistanke om bivirkninger bør serumkonsentrasjonen hos barnet måles.

Kvinner som har behov for sporadisk bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika i lave doser kan i de fleste tilfeller amme.1 De bør informeres om å observere barnet for sedasjon og endret adferd. Oksazepam er førstevalget blant benzodiazepiner, da det legemiddelet i svært liten grad går over i morsmelk og har relativt kort halveringstid. Som med alle benzodiazepiner, bør bruken være sporadisk.

Søvndyssende antihistaminer som doksylamin (Zonat®) og prometazin (Phenergan®) kan brukes sporadisk. Bivirkninger som døsighet og irritabilitet har vært rapportert hos enkelte diebarn. Melatonin innebærer neppe noen risiko.