Delirium er akutte forstyrrelser i bevissthet, kognitiv funksjon (eks. forvirring, redusert hukommelse og oppmerksomhet) eller persepsjon (hallusinasjoner). Typisk akutt debut (timer til dager) og svingende forløp, med endra atferd. Delirium er en vanlig og alvorlig tilstand som assosieres med risiko for skade, dårlig prognose og økt dødelighet, men kan forebygges og behandles.

Klassifisering

Delirium kan være hyperaktivt, hypoaktivt eller veksle mellom disse to (blandingsdelirium).

• Hypoaktivt delirium: tilbaketrukken, stille, døsig, apatisk og initiativløs, sovner under samtale
• Hyperaktivt delirium: uro, er rastløs, opphisset/ aggressiv, har hallusinasjoner og vrangforestillinger

Ved mistanke om delirium anbefales strukturert kartlegging:

• • 4AT (legeforeningen.no)

Kartlegging og undersøkelser for å finne underliggende og utløsende årsaker

Følgende faktorer er assosiert med økt risiko for delirium: 

• Kognitiv svikt/ kjent demenssykdom
• Delirium ved tidligere innleggelse
• Kreftbehandling (kjemoterapi, strålebehandling, steroider)
• Stor kirurgi i høy alder

Verktøy: 4AT, CAM.

• Kontinuitet i pleie og behandling (kjent personell, pårørende tilstede hvis det roer pasienten). Unngå unødvendig flytting av risikopasienter.
• Minimer risikofaktorer  (tilgang til briller/høreapparat, god og gjentatt informasjon, opprettholde fysiologisk homeostase og naturlige funksjoner).
• Tiltaksplan basert på kartlegging og pasientens individuelle behov anbefales. Se tabell 1 i deliriumprosedyren (legeforeningen.no).

• Det viktigste i behandlingen av delirium er å påvise og behandle underliggende årsaker, for eksempel infeksjon, obstipasjon, smerter.
• Fjerne faktorer som er kjent for å forårsake eller forverre delirium (se lenke til tabell 1 over).
• Miljøtiltak slik som fastvakt, sikre døgnrytme, besøk av pårørende, omsorg og pleie.

Håndtering av stress og agitasjon

• Ikke-medikamentelle tiltak er viktigst (se tabell 1), bruk verbale og nonverbale teknikker for å roe.
• Unngå å flytte pasienter, vurder behov for fastvakt
  Vurder kortvarig medikamentell behandling hvis pasienten er til skade for seg selv, se Medikamentell behandling av delirium. Deliriumprosedyren (legeforeningen.no).
• En skal alltid tilstrebe å oppnå informert samtykke til behandling og tiltak. I noen tilfeller er det nødvendig å bruke tvang  for å holde pasienten tilbake, samt medisinere pasienten, på grunn av adferd som kan være til skade for pasienten og/eller omgivelsene. I akuttsituasjoner kan man vise til Helsepersonelloven §7 (øyeblikkelig hjelp) og dokumentere indikasjon for tiltak og behandling i journal. Ved manglende samtykkekompetanse (Vurdering av samtykkekompetanse) og mer langvarig delirium og behov for tiltak over tid, bør man sende vedtak etter Pasient- og brukerrettighetsloven §4a for godkjenning i helseavdelingen hos Statsforvalteren (NB - svaret vil ofte komme etter at tiltaket er gjennomført). Pasient og pårørende skal ha kopi av vedtaket.

Dersom manglende bedring og vedvarende delirium
Revurder underliggende årsaker. Årsaker til delirium kan være sammensatte. Ved underliggende årsaker som ikke lar seg korrigere (alvorlig demenssykdom, organsvikt og langtkommen kreftsykdom) vil miljøtiltak, egnet omsorgsnivå og kanskje i større grad medisinering være aktuelt. Involvere geriater når mulig. Ved persisterende delirium i en siste livsfase kan lindrende sedering være aktuelt. Se egen metodebok for lindrende behandling.

Medikamentell behandling av delirium
Aktuelt ved krevende hyperaktiv adferd og hvor pasienten blir en fare for seg selv eller andre. Det kan også være indikasjon hvis adferden hindrer nødvendig medisinsk behandling eller ved plagsomme psykotiske symptomer.

Bivirkningsrisikoen er betydelig. Nevroleptika skal ikke brukes ved hypoaktivt delirium. For aktuelle medisiner vises til kapittel 5.5.3 i deliriumprosedyren (legeforeningen.no). Obs lavere dose til eldre pasienter som lever med skrøpelighet. I utgangspunktet skal man unngå bruk av nevroleptika hos pasienter med parkinsonisme, demens med Lewy legemer eller Parkinsons sykdom.

Anbefaling
Kartlegg risikopasienter ved innleggelse og jevnlig videre for symptomer og tegn på delirium.  (4AT (legeforeningen.no))