Fødselsangst

• Vi foreslår at kvinner med fødselsfrykt (meget sterk bekymring) tilbys samtaler og ekstra oppfølging hos kommunejordmor eller fastlege, avhengig av lokale rutiner og kvinnens behov. (IV)

• Vi anbefaler at kvinner som identifiseres i primærhelsetjenesten med fødselsangst blir henvist til fødeavdelingen tidlig i svangerskapet for en samtale om fødselen. Samtalen bør være utforskende og støttende, og inkludere informasjon om ulike forløsningsmetoder, samt deres fordeler og ulemper. (IV)

• For kvinner med fødselsangst, der det i tillegg foreligger andre risikofaktorer som tidligere overgrepserfaringer eller psykiske lidelser, foreslår vi at det etableres et samarbeid med psykolog eller psykiater så tidlig som mulig. (IV)

Fødselsfrykt kan beskrives som en meget sterk bekymring for fødsel, inkludert frykt for skade, død, smerte, eller tap av kontroll. Frykten kan variere fra mild til alvorlig. Mild frykt kan håndteres med egne strategier og sosial støtte og er sett på som normalt.

Alvorlig fødselsfrykt kalles ofte for fødselsangst, kan ligne andre angstlidelser, vedvarer over tid, og kan føre til unngåelsesatferd. I noen tilfeller kan fødselsangsten bli så sterk at kvinnen utsetter eller unngår å bli gravid, selv om hun ønsker barn. Dette kalles ofte fødselsfobi. Fødselsangst betegnes som sekundær hos kvinner med tidligere traumatiske fødsler og primær hos de som ikke har født før.1 Helsepersonell bør legge til rette for samtaler om følelser rundt fødsel og tidligere erfaringer hos flergangsfødende.

Skandinaviske studier viser at 6-10 % av gravide opplever fødselsangst, med sekundær angst hyppigere enn primær.12 Kvinner med depresjon, angstlidelser, eller tidligere traumer som overgrep har høyere risiko.34 Alvorlig fødselsangst er knyttet til lengre fødsler, epiduralbruk, og økt risiko for obstetriske komplikasjoner.15 Fødselsangst kan bidra til flere keisersnitt uten somatisk indikasjon, men i Norge har keisersnittfrekvensen vist en svak nedgang fra 17,1 % (2010) til 16,1 % (2023). Andelen planlagte keisersnitt har også gått ned fra 6.7% (2010) til 5,0% (2023), mens andelen akutte keisersnitt har økt fra 9,6% (2010) til 11,2% (2023).67

Kvinner med fødselsfrykt bør få ekstra oppfølging fra kommunejordmor eller fastlege.89 Å utarbeide en fødselsplan (fødselsbrev) kan lindre fødselsangst hos noen, og planen bør sendes tidlig i svangerskapet til fødeavdelingen. Lege eller jordmor oppfordres til å tydelig formidle et realistisk og nyansert bilde av fødselsforløpets uforutsigbarhet. Flere samtaler med samme lege eller jordmor, samt god samhandling mellom aktørene, gir trygghet for kvinnen.

Kvinner med fødselsangst eller konkrete ønsker om inngrep, som planlagt keisersnitt,  bør tidlig henvises til fødeavdelingen for forløsningssamtale. Fødselshjelperen bør kartlegge hva ved fødselen kvinnen frykter, og hvordan dette kan adresseres. Selv om målet er å bli enige om oppfølging og fødselsplan, er det legen som tar den endelige avgjørelsen. Dersom kvinnen synes avgjørelsen er feil, kan hun få tilbud om en "second opinion" ved samme eller en annen nærliggende fødeavdeling. Individuell vurdering av psykiske og somatiske faktorer er essensielt. Planlagte keisersnitt krever medisinsk begrunnelse. For noen kvinner er angstnivået så høyt at det i seg selv utgjør en relativ medisinsk indikasjon for keisersnitt.9 For mange kvinner med mer moderat angst kan det være betryggende å vite at de vil få god smertelindring, og at det foreligger god beredskap for keisersnitt dersom den planlagte vaginale fødselen ikke går som forventet. Fødselsangst kan kreve psykolog/psykiateroppfølging, spesielt ved risikofaktorer som overgrepserfaringer.10 Kvinner med fødselsangst i svangerskapet har økt risiko for PTSD-symptomer og/eller depresjon etter fødselen.11