metodebok.no  Primærhelsetjenesten
 

Angst og depresjon

Sist oppdatert: 02.02.2026
Mer informasjon
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfattere: Aleksandar Rakovic, Sabine Piepenstock Solheim, Eirik Kjelby
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Angst og depresjon opptrer ofte samtidig

  • Symptomene er hos eldre er ofte mer uspesifikke enn hos yngre, dette kan gjøre at depresjon ikke oppdage 

 

Depresjon

  • Depresjon er en vanlig og ofte underdiagnostisert lidelse hos eldre, og rammer opptil 20-40 % av pasienter i sykehjem 

  • Depresjon opptrer oftere ved alvorlig somatisk sykdom og ved demens 

  • Eldre med depresjon synes også å ha en økt risiko for utvikling av Alzheimers sykdom og vaskulær demens 

  • Depresjon kan være tilbakevendende eller oppstå for første gang hos eldre 

  • Eldre med depresjon har en høyere selvmordsrate enn yngre 

 

Angst

  • Angst oppstår sjeldnere for første gang i alderdommen, men ledsager hyppig demens 

  • Angstlidelser er vanlige i totalbefolkningen og kan vedvare inn i alderdommen  

  • Spekterert av angstlidelser er stort:

    • Spesifikke fobier, agorafobi, sosial fobi, panikklidelse, generalisert angst, tvangslidelse, helseangst, somatiseringslidelse 

Klinikk 

Typiske depressive symptomer 

  • Kjernesymptomer

    • Tristhet, nedsatt interesse/glede for aktiviteter som har pleid å gi glede

    • Nedsatt energi 

  • Tilleggssymptomer

    • Søvnforstyrrelser, redusert matlyst og vekttap, lav selvfølelse, affektmatthet, konsentrasjonsvansker, depressivt tankeinnhold, isolering, psykomotorisk endring (retardasjon eller agitasjon), psykotiske symptomer (spesielt stemningskongruente vrangforestillinger om synd, skyld og verdiløshet samt kroppslig funksjon – spesielt mage/tarm), suicidalitet 

  

Atypiske depressive symptomer 

  • Maskerte symptomer

    • Somatiske plager, hypokondri, pseudodemens, sinne og aggresjon, funksjonssvikt, tvangstanker, tvangshandlinger

  

Angstsymptomer 

  • Indre uro, fysisk uro og anspenthet, konsentrasjonsvansker, panikkanfall, søvnvansker, fobier, tvangssymptomer, somatiske symptomer som hjertebank, dyspné, hyperventilasjon, kvalme, svimmelhet, munntørrhet, invalidiserende angst for å falle etc. 

  • Angst hos pasienter med demens kan manifestere seg i form av  økt forvirring eller klamrende atferd 

Diagnostikk 

  • Anamnese 

    • Førstegangsdepresjon/tilbakevendende?

    • Annen tidligere kjent psykisk sykdom?

    • Utløsende årsak?

    • Viktige komparentopplysninger (historikk/tidslinje, innsykning, funksjonssvikt m.m.)

    • Premorbide personlighetstrekk/psykologisk sårbarhet 

  • Medikamentgjennomgang mtp. psykiske bivirkninger av følgende medikamentgrupper:

    • Opioider, benzodiazepiner, antipsykotika

    • Anti-parkinsonmilder, beta-blokkere, kortikosteroider, H2-blokkere, cytostatika, antiepileptika, antiinflammatoriske midler 

  • Få oversikt over eventuell somatisk sykdom som kan være assosiert med depresjon og/eller angst: 

    • Hypo-/hypertyreose, anemi, vitaminmangel (B12, folat, D-vitamin), hyperkalsemi 

    • Alvorlig hjertesvikt og KOLS, kreft, hjerneslag, Mb. Parkinson 

  • Skåringsverktøy ved depresjon  

    • Alle skåringsverktøyene angitt under er tilgjengelig via Aldring og helse   og i journalsystemet GBD (kun Bergen kommune) 

  • Bruk alltid klinisk skjønn, cut-off-verdier angitt under er kun veiledende 

    • Ved kognitiv svikt

      • Obs pseudodemens, dvs. depresjon med demensliknende atferd 

      • Supplér med MMSE-NR og klokketest, eventuelt MR caput med demensprotokoll

      • Gjenta de to førstnevnte når/hvis remisjon er oppnådd for oppfølging 

      • Cornell skala for vurdering av angst og depresjon ved demens 

        • En skår på 7-11 indikerer mulig mild depresjon, mens en skår på 12 eller mer indikerer moderat til alvorlig depresjon  

    • Ved fravær av kognitiv svikt 

      • To enkle screeningspørsmål for depresjon 

        • Har du i løpet av den siste måneden vært plaget med en følelse av nedstemthet, depresjon eller håpløshet?

        • Har du i løpet av den siste måneden vært plaget med en følelse av manglende interesse eller glede? 

      • Geriatrisk depresjonsskala (GDS - 15 ledd) 

        • Skår >5 indikerer depresjon (6-7 sannsynlig mild depresjon) 

        • NB! Prediktiv verdi av GDS synker ved samtidig demens 

      • Montgomery and Åsberg depression rating scale (MADRS) 

        • Indisert ved GDS >5 

        • Skår >20 indikerer depresjon 

  • Skåringsverktøy ved angst: 

    • Ved demens: Rating Anxiety in Dementia (RAID) , se RAID-N

      • Skår på 12 eller mer antyder klinisk signifikant angst 

Behandling 

Ikke-medikamentell behandling

  • Miljøtiltak
    • Stabile rammer, trygghet og terapeutisk allianse, jeg-støttende/ bekreftende holdning, bryte eventuell isolasjon, aktivisering, avspenningsøvelser, eventuelt redusert inntak av koffein og alkohol
  • Lysbehandling
    • Kan være aktuelt ved vinterdepresjoner og søvnvansker
  • Vurdere henvisning til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste ved alvorlig eller behandlingsrefraktær angst/depresjon for eventuell
    • Psykoterapi
    • ECT-behandling
      • Spesielt ved melankoliform og psykotisk depresjon med selvmordsfare og uttalt næringsvegring

 

Medikamentell behandling (se tabell under for detaljer)

  • Det anbefales lav oppstartsdose og forsiktig opptrapping («start low, go slow») 

  • Ved tvil om effekt og/eller sensitivitet for bivirkninger kan serum-konsentrasjonsmålinger være av verdi. NB! Husk medikamentfaste ved måletidspunktet 

  • Obs. interaksjoner, f.eks. mellom SSRI/SNRI og blodfortynnende medikamenter/enkelte antihypertensiva 

  • Bivirkninger:  

    • Pasientene og evt. pårørende bør informeres om de vanligste bivirkningene og deres ofte forbigående natur før oppstart for å unngå autoseponering (kvalme, løs mage, forstoppelse, økt uro/angst, hodepine) 

    • Hyponatremi sees regelmessig, spesielt ved bruk av SSRI  

  • Eldre antidepressiva, først for fremst trisykliske antidepressiva (TCA) bør unngås pga. antikolinerge bivirkninger. Noen spesielt behandlingsrestistente pasienter kan likevel ha nytte av slike medikamenter, konsulter i så fall kolleger med slik behandlingserfaring (f.eks. psykiater/alderspsykiater)   

 

Medikamenter ved depresjon

  • Effekten av antidepressiva ser ut til å være mindre hos pasienter > 65 år enn hos yngre individer 

  • Veiledende skår på tester som kan indisere medikamentell behandling: 

    • GDS > 8 (15-ledd), MADRS >20, Cornell >8, RAID ≥12  

  • Varighet av medikamentell behandling ved depresjon 

    • Cirka 12 måneder etter klinisk remisjon ved første episode 

    • Ved gjentatte episoder kan lengre behandlingsvarighet (2-5 år) vurderes om klinisk effekt oppnås 

    • I noen tilfeller ved spesielt alvorlig og omfattende depresjon og/eller kort forventet levetid kan behandling på ubestemt tid/livslang være aktuelt 

  • Bivirkninger, inkludert økt uro/angst/suicidalitet, bør vurderes innen 1-2 uker etter oppstart 

  • Effekten av antidepressiva må evalueres senest 2 måneder etter oppstart og deretter fortløpende i forbindelse med legemiddelgjennomgang. 

  • Dersom ingen effekt etter adekvat behandlingsforsøk (dose og varighet) må preparatet trappes ned og seponeres og skifte til antidepressiva med annen reseptorprofil vurderes 

 

Medikamenter ved angst

  • SSRI er førstevalg  

  • Benzodiazepiner bør begrenses til korttidsbruk (uker) pga. kortvarig effekt, bivirkninger, avhengighet og seponeringsreaksjoner 

    • Oxazepam i lave doser (5-10mg) er førstevalg hvis benzodiazepiner skal brukes, på grunn kort  halveringstid, mindre tendens til opphopning og færrest kognitive bivirkninger 

 

Indikasjon 

Medikament 

Dosering 

Kommentar 

Angst/depresjon; 
moderat til alvorlig grad 

1. SSRI:

Citalopram (Cipramil ®) 
/Escitalopram (Cipralex ®) 
/Sertralin (Zoloft ®) 
 
2. Mirtazapin (Remeron ®) 
 
 
3. SNRI: Venlafaksin (Efexor Depot®)/ Duloksetin (Cymbalta®)

 

4. Vortioksetin (Brintellix®) 

10 / 5 / 25 mg x 1, evt. doble dosen etter 2-3 uker (sertralin kan økes til 100-150 mg) 
 
 

 

 

15 mg x 1 kveld, evt. doble dosen etter 2-4 uker 
 

 

37,5 - 75 / 30 mg x 1 evt. doble dosen etter 2-3 uker, normalt max. 150 / 90 mg  

 

5 mg x 1, evt. doseøkning til normal maksdose 10 mg  

- SSRI førstevalg pga. mest gunstig bivirkningsprofil 
- Mirtazapin er spesielt gunstig ved søvnvansker, kan evt. legges til SSRI eller SNRI. Har ikke interaksjon med blodfortynnende medikamenter, og forårsaker hyponatremi sjeldnere
 - SNRI har aktiverende effekt, obs. nyrefunksjon og hypertensjon. 

- Vortioksetin har serotoninmodulerende effekt 

Alvorlig psykotisk 
depresjon 

SSRI eller SNRI (dosert som over)

+

 

Kvetiapin (Seroquel®) /Olanzapin (Zyprexa®)  /Risperidon (Risperdal®) /Aripiprazol (Abilify®)

 

 

 

 

Antipsykotikum: Startdose 25/ 2,5 / 0,25 / 5 mg deretter øke ved behov ca. hver 4.dag med 25/ 2,5 / 0,25 / 5 mg inntil maksdose 250 / 10 /2 / 10 mg. Kvetiapin og risperidon bør deles i 2 døgndoser. 

- Tillegg av mirtazapin kan vurderes. Obs. bivirkninger, spes. økt fallrisiko og delir. 
- Demping av angst og uro kan skje i løpet av dager, antipsykotisk effekt kan komme litt senere

- Dersom sedasjon 
størst dose kveld.     

Generalisert angst / sosial angst / panikklidelse / tvangslidelse / PTSD 

1. Om ikke effekt av SSRI, evt. gi SNRI 

 

2.  Buspiron 

 

 

3.   Pregabalin (Lyrica®) 

SSRI/SNRI i doser angitt over. 

 

 

Start med 5 mg x 2-3, evt. øke gradvis til 10 mg x 2-3 

 

Start med 25 mg x 1 vesp., evt. øke gradvis til 50-75 mg x 2 (ved bra toleranse til x 3) 

- Underforbruk av SSRI sammenliknet med  benzodiazepiner 

- Vis forsiktighet med bruk av buspiron ved nedsatt nyrefunksjon. Medikamentet kan også ha aktiverende effekt 

- Obs bivirkninger  av pregabalin, spesielt sedasjon, forvirring, økt fallfare, avhengighet, interaksjon med annen sederende medikasjon 

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no og kontakt
App Store
Google Play