Identitetsikring

Oppdatert: 27.03.2026
Publisert dato: 27.03.2026
Utgiver: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin
Versjon: 1.0
Forfatter: MGA
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Forveksling av pasienter ved prøvetakning og ved transfusjoner pga. mangelfull ID-kontroll, er den hyppigste årsaken til alvorlige og potensielt livsfarlige hemolytiske transfusjonsreaksjoner.

Praktisk identitetssikring 

  • Pasienter innlagt på sykehus skal ha påsatt identifikasjonsarmbånd med navn og 11-sifret fødselsnummer.
  • Det skal foreligge lokale prosedyrer for identitetssikring ved prøvetaking og transfusjon. Dette gjelder også  transfusjoner utenfor sykehus (sykehjem, legekontor). ID-kontroll før transfusjon skal alltid utføres av to personer. Ved bruk av elektronisk ID-sikring kan ID-kontroll utføres av en person.
  • Pasienten skal si navn og personnummer som kontrolleres mot ID-armbåndet/ID-kort og opplysningen på prøveetiketten eller følgeseddel. ID-armbånd kan brukes om pasienten ikke kan identifisere seg selv.
  • I hastesituasjoner når det er vanskelig å bekrefte pasientens identitet, skal pasienten merkes med unikt midlertidig nummer (for eksempel traume-nummer). Dette gjelder også prehospitale transfusjoner.
  • Før transfusjoner utenfor sykehus (sykehjem, legekontor) skal lokale rutiner for ID-sikring følges, inkludert 11-sifret fødselsnummer.
  • Alle ID-armbånd, prøveetiketter og blodkomponent-følgeseddel skal lengst mulig skrives ut fra elektroniske pasient- og laboratoriesystemer når dette er tilgjengelig. Når det brukes manuelle rutiner, skal de være beskrevet i prosedyrene og innarbeidet lokalt.
  • Ytterligere sikring kan oppnås ved bruk av elektroniske systemer for å lese og koble barkoder på identifikasjonsarmbånd og blodkomponenter. Dette er sterkt anbefalt å implementere.