Osmolalitet i plasma, serum

Sist oppdatert: 15.12.2025
Forfatter: Overlege Anne Cecilie Larstorp
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Godkjent av: Overlege Jens Petter Berg
Godkjent dato: 21.05.2025
Versjon: 1.1
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjon 

Utredning av hyponatremi. Mistanke om diabetes insipidus. Mistanke om hyperosmolar hyperglykemi. Intoksikasjons­utredning ved mulig inntak av lavmolekylære stoffer (etanol, metanol, etylenglykol, m.fl.). Mistanke om pseudohyponatremi ved uttalt hyperlipidemi eller hyperproteinemi.

Rekvirering 

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

 

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Prøvemateriale 

Serum (Serum-rør med gel) eller plasma 0,5 mL. Hvis analysen skal utføres i plasma må det brukes heparinplasma (Heparin-rør med gel). Tilsetning av EDTA eller oxalat til blod øker osmolaliteten.

Prøvetaking og prøvebehandling 

Pasientforberedelse

Ingen

 

Se eventuelt generell informasjon om Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

Oppbevaring og forsendelse 

Kan sendes i romtemperatur. Oppbevares i romtemperatur eller kjøleskap.

 

Holdbarhet:

6 døgn for serum, 3 døgn for plasma.

 

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Utførende laboratorium 

Avdeling for medisinsk biokjemi Ullevål, Aker og Rikshospitalet.

Forventet svartid 

Utføres daglig hele døgnet på Aker, Ullevål og Rikshospitalet. Ø-hjelpsanalyse hele døgnet.

Undersøkelsesprinsipp 

Osmolalitet analyseres alle steder ved frysepunktdepresjon, men med noe ulik apparatur.

Svarkode 

NPU03433

Bakgrunn 

Osmolalitet er uttrykk for antall oppløste partikler/kg løsningsmiddel. I plasma er natrium (Na+) det dominerende kationet, og klorid (Cl-) og bikarbonat (HCO3- ) de dominerende anionene. Konsentrasjonen av natriumsaltene er den viktigste faktor for osmolaliteten. Glukose og karbamid bidrar også til osmolaliteten, men sistnevnte utøver lite osmotisk trykk da stoffet vandrer fritt over celle­membranene. Serumproteinene bidrar kun i liten grad (< 0,5 %) til osmolaliteten, da mengden angitt i mmol er meget lav.

 

Osmolaliteten i ekstracellulærvæsken reguleres ved å justere konsentrasjonen av natrium. Ved hypernatremi eller hyperglykemi, som medfører osmolalitetsøkning, vil osmoreseptorer i hypotalamus stimulere tørste og sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH). Også fall i blodvolum stimulerer tørste og ADH-sekresjon.

Tolkning 

Lav osmolalitet

Hyponatremi av ulike årsaker.

 

Høy osmolalitet

Hypernatremi. Hyperglykemi. Intoksikasjon med lavmolekylære forbindelser. Diabetes insipidus (ofte lavere osmolalitet i urin enn i plasma). Tilførsel av mannitol e.l. Behandling med glykolbaserte i.v. medikamenter.

Referanseområde 

280-300 mmol/kg

Måleusikkerhet 

Nyttige lenker 

Gi tilbakemelding
Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med eller misfornøyd med på denne nettsiden.

Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send