Infusjonspumper for å gi jevn subkutan (s.c.) eller intravenøs (i.v.) tilførsel av medikamenter som symptomlindring kalles ofte "smertepumper". Typiske bruksområder er pasienter hvor peroral administrasjon ikke er ønskelig eller mulig som ved kvalme og oppkast, tarmobstruksjon, svelgvansker, redusert bevissthetsnivå eller vanskelig behandelbar smerte. Smertepumper kan brukes ved varierende smertetilstander med behov for rask justering av dose, behov for samtidig administrasjon av flere medikamenter i samme pumpe eller ved behov for symptomlindring i livets sluttfase.

 

S.c. administrasjon er den vanligste administrasjonsformen etter peroral behandling fordi den er enkel og tilgjengelig for de fleste. I.v. behandling gjennom sentrale katetere er også trygt og kan være å foretrekke ved stort infusjonsvolum eller dårlig perifer sirkulasjon (mye perifert ødem eller  manglende subkutant vev).

 

Flere av de aktuelle medikamentene er kun registrert for i.v. bruk i Norge. For å kunne gi medikamentene s.c., må det være erfaring ved subkutan administrasjon hvor man har funnet at medikamentet ikke gir lokal irritasjon, medikamentet ikke gir utfelling og at det gir ønsket effekt innen rimelig tid. Palliative referanseverk som Palliative Care Formulary omtaler praktiske erfaringer rundt subkutan administrasjon av relevante medikamenter og sykehusapotekene har mye erfaring med tillaging av løsninger ment for subkutan infusjon.

 

Som smertestillende brukes vanligvis morfin, men oksykodon, hydromorfon og fentanyl kan også gis som kontinuerlig s.c. infusjon.

Som kvalmestillende brukes ofte haloperidol i små doser, men metoklopramid eller levomepromazin kan også benyttes som kontinuerlig s.c. infusjon. 

Som beroligende kan midazolam eller levomepromazin benyttes.

Ved behov for antikolinerge medikamenter kan glykopyrron eller butylskopolamin tilsettes.

Oktreotide og Olanzapine kan også begge gis s.c. Oktreotide gis ofte godt utblandet på egen pumpe, mens Olanzapine gis som bolus pga lang halvveringstid og ikke er blandbar med andre medikamenter.

Deksametason er basisk og bør generelt ikke blandes med andre medikamenter i løsninger p.g.a. utfellingsrisiko.

 

Det anbefales generelt ikke flere enn 3(-4) medikamenter i én pumpe. Ved blanding med haloperidol anbefales morfin uten konserveringsmiddel pga. fare for utfellinger. Bruk minst mulig volum av morfin (dvs. bruk sterk konsentrasjon av morfin dersom høye doser).

For mer detaljert informasjon om blandbarhet av medikamenter i løsninger ment for s.c. infusjon anbefales kontakt med referanseavdeling, sykehusapotek eller oppslag i blandbarhetstabeller eller database i Palliative Care Formulary.

Det er flere ulike smertepumper å velge imellom. Se prosedyrer for CADD-Solis VIP og CADD-Legacy, Lindring i nord, og for Micrel, Helse Bergen.

 

Prinsippene for bruk av medikamenter er imidlertid de samme uavhengig av type pumpe. Medikamentene gis oftest via s.c. kanyle (neoflon, tenderlink, butterfly o.l), men kan også gis i.v.. S.c. kanyle bør skiftes hver 3.dag, eller hvis det oppstår rødme og hevelse. Kan ligge opptil 7 døgn.

 

S.c. administrasjon er anbefalt førstevalg i palliativ behandling per i dag. Det er enkelt å administrere medikamenter subkutant også utenfor sykehus, det er lite plagsomt for pasienten og gir ofte stabile konsentrasjoner i blod og vev. Lindring i nord har en prosedyre for subkutan behandling.

Omregning fra peroral morfin til smertepumpe

Utgangspunkt: Morfin depot tabletter (f.eks Dolcontin) 60 mg x 2

 

Peroral døgndose divideres med 3:

120 mg /3 = 40 mg per døgn med s.c. morfin

 

Behovsdose er ofte 1/6 (1/4-1/12) av døgndosen: 40 mg /6 = ca. 7 mg morfin s.c..

 

Kan gis som bolus på pumpen eller som s.c. injeksjon. Alternativt gis 5 mg morfin i.v.
(se konverteringstabell).