• Kronisk inflammasjon i luftveiene og lungeparenkymet forårsaket av skadelige partikler eller gasser.

• Skyldes oftest røyking (>80%), men kan også forårsakes av langvarig eksponering for støv/gasser/kjemikalier, passiv røyking, arvelig betinget alfa₁-antitrypsinmangel (1% av KOLS-tilfellene).
• FEV₁/FVC < 0,70 - etter bronkodilatator - er spirometrikriteriet for KOLS.
• Klassifiseres etter en kombinasjon av spirometriverdier og sykdomsbildet (eksaserbasjoner per år og symptomer).

• Astma, hjertesvikt, lungekreft, tuberkulose, cystisk fibrose.

• Tung pust hele tiden eller bare ved anstrengelse, kronisk hoste og økt slimproduksjon.
• Debuterer gradvis, oftest hos middelaldrende eller eldre.
• Lett redusert PO2 (93-96) er vanlig.

Akutt forverring av KOLS kjennetegnes ved ett eller flere av følgende

• Økt dyspné.
• Mer hoste.
• Større mengde ekspektorat, mer purulent ekspektorat.
• Eventuelt feber og redusert allmenntilstand. Eventuelt tretthet, søvnløshet, forvirring og depresjon.

• Temp., BT, puls, RF, SaO2 (OBS SIRS-kriterier!)
• Blodgass (helst før O2-behandling/uten O2 siste 15 minutter)
• CRP
• EKG ved diff.-diagnose hjertesykdom
• Auskultasjon: ofte høres pipelyder og knatring basalt. Ved uttalt obstruksjon kan respirasjonslydene være betydelig svekket
• Klinisk undersøkelse med fokus på cyanose, bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur.

Inhalasjonsbehandling

• Inhalasjon: 5 mg Ventoline (2,5 ml av 2 mg/ml) + 0,25 - 0,50 mg Atrovent/Ipraxa (1 - 2 ml av 0,25mg/ml) med O2 som drivgass (hos pasienter med alvorlig KOLS bør man vurdere luft som drivgass)
• Kan gjentas dersom manglende effekt

Oksygen

• Ved SpO2 < 90% gis forsiktig O2 til SpO2 er omtrent 90- 92% (vurder blodgass-kontroll hos pasienter med alvorlig KOLS!). Tett pasientobservasjon ved O2-tilførse
• Ved SpO2 betydelig lavere enn 80-85% bør pasienten få O2 på maske til SpO2 rundt 90%.

Antibiotika

• Indisert ved økt mengde ekspektorat og samtidig økt dyspnè eller økt purulens
• Også aktuelt ved mistanke om pneumoni (vedvarende feber, forhøyet CRP)
• Generelt lavere terskel for bruk av antibiotika pga. redusert immunrespons hos KOLS-pasienter

Steroidbehandling per os

• Anbefales til pasienter med økt dyspné i forbindelse med eksaserbasjon av KOLS.
• Gi for eksempel Prednisolon tbl 30–40 mg daglig i 5-7 dager, seponeres deretter, eventuelt vedlikeholdsbehandling.

Opptrapping av hjemmebehandling

• Øk dosen/frekvensen av inhalatorisk beta₂-reseptoragonist og/eller ipratropium (Atrovent)

• Ved manglende effekt av minst 2 inhalasjonsbehandlinger
• Ved klinisk medtatt eller sliten pasient (OBS SIRS-kriterier)
• Ved signifikant patologisk blodgass ( respiratorisk acidose, betydelig hyperkapni etc.)
• Tabell til vurdering om innleggelse er nødvendig. Jo flere faktorer som taler for innleggelse, desto større behov for behandling på sykehus:

• Lav terskel for rekontakt med lege
• Kontroll hos fastlegen innen en uke, eller før dersom pasienten er dårlig
• Rikelig væskeinntak kan virke slimløsende.
• Influensavaksine årlig.
• Pneumokokkvaksine (PPV 23) omtrent hvert 10. år.

Bronkodilaterende behandling:

• ved moderate plager forskrives beta₂-agonist (terbutalin, salbutamol (Ventoline)) til bruk ved behov. Langtidsvirkende beta₂-agonister (salmeterol, formoterol) kan brukes forebyggende for å redusere forverringer og nattlige symptomer.
• ved manglende effekt er ipratropium (Atrovent^®) eller tiotropium (Spiriva^®) aktuelle alternativer, spesielt for eldre pasienter. Ipratropium og beta₂-agonist kan også kombineres.
• Teofyllin er effektivt ved KOLS, men er ikke førstevalgsbehandling på grunn av smalere terapeutisk vindu og fare for bivirkninger

Inhalasjonssteroider:

• aktuelt til pasienter med moderat eller alvorlig KOLS med hyppige akutte forverringer som krever antibiotika eller perorale steroider.

Perorale steroider:

• anbefales ikke, men kan overveies hvis annen behandling ikke lindrer symptomene godt nok til at pasienten kan fungere i arbeidslivet og sosialt.

Acetylcystein:

• kan redusere antall forverringer av KOLS, spesielt hos personer med langtkommet sykdom