Kvaliteten på analysesvar avhenger av kvaliteten på prøvetaking og prøvebehandling, så vel som kvaliteten på selve analysen.

Prøvetaker er ansvarlig for korrekt prøvetaking og merking. Korrekt utfylt rekvisisjon skal følge prøvene, enten elektronisk eller på papir.

Dersom vi oppdager alvorlige feil eller mangler ved en mottatt prøve, vil denne bli forkastet. Rekvirenten vil få beskjed om dette så snart som mulig, vanligvis per telefon eller via journalsystemet.

• Prøverør/beholder skal være merket med pasientens navn og fødselsnummer (11 siffer). Merkingen skal være på rør/beholder, ikke på kork/lokk.  

Prøvetakingsrør kan via bestillingsportalen for laboratorieutstyr i Helse Midt-Norge. Dersom du ikke har opprettet bruker, finner du veiledning her. 

Følgende prøvetakingsrør kan bestilles: 

• Rør til spesialanalyser fås ved å kontakte eget laboratorium.

• Vær oppmerksom på at alle rør er datostemplet. Rør med utgått dato kan ha redusert vakuum, noe som kan føre til feil prøvevolum i rør med tilsetning.

• Silikonbelegget på innsiden av røret kan også ødelegges ved for lang lagring.

• Bestill en tilpasset mengde rør av gangen for å å måtte kaste utstyr som har blitt for gammelt.

Fastende prøver

Korrekt tolkning av enkelte analyser krever at pasienten er fastende. Dette gjelder særlig glukose og C-peptid.

Fastende betyr at pasienten ikke har spist eller røykt siden kl. 24.00 kvelden før (vann er tillatt).

Medikamentanalyser

For medikamentanalyser er tiden fra siste medikamentinntak til prøvetaking avgjørende. Som hovedregel skal blodprøven tas medikamentfastende, men det finnes viktige unntak. Se alltid omtalen av det aktuelle medikamentet i analyseoversikten.

Døgnvariasjon

Flere komponenter, særlig hormoner, har karakteristisk døgnvariasjon. Prøvetakingstidspunktet er da helt avgjørende for tolkning.

• Tidspunkt må påføres etiketten på prøverøret og på rekvisisjonsskjemaet.

• Ved fertilitetshormoner må dato for siste menstruasjon føres på.

• Etter et fettrikt måltid kan blodet være lipemisk på grunn av innhold av kylomikroner. Enkelte analyser kan da være vanskelige å utføre. Prøvbetaking bør derfor ikke skje de første fire timene etter et fettrikt måltid. 

Konsentrasjonen av proteiner, proteinbundne stoffer og blodceller øker med 5–10 % fra liggende til sittende/stående stilling. Pasienten bør derfor være i samme stilling ved hver prøvetaking, og sitte i ro i 15 minutter før prøvetaking.

Gravide bør tilbys blodprøve for ABO/RhD-typing og undersøkelse for blodtypeantistoffer i første trimester.

Ved prøvetaking er det vanlig å bruke stase. Den bør løses straks nålen er på plass i venen. Ved kraftig og langvarig stase øker kapillærtrykket, og vann og lavmolekylære komponenter blir i økende grad filtrert ut i vevsvæsken. Resultatet blir falskt høy konsentrasjon av komponenter som ikke kan passere kapillærveggen, for eksempel hemoglobin, proteiner og stoffer bundet til proteiner. Endringene det første minuttet stasen er på, er relativt små. Men allerede etter 3 minutter kan konsentrasjonen av store molekylære komponenter ha økt med 15 %.

Pasienten skal ikke «pumpe» med hånden under prøvetaking. Dette har størst innvirkning på kalium og magnesium.

Rekvisisjonen fylles ut maskinelt eller med tydelig håndskrift (ikke bruk tusj eller rød penn).

Det må fremgå:

• korrekt pasientnavn og fødselsnummer (evt. kjønn og status ved utenlandsk pasient uten personnummer)

• rekvirentens navn, adresse og rekvirentkode (HER-id)

• prøvetakingsdato og klokkeslett

• kliniske opplysninger (spesielt ved blodutstryk og protein C/S)

• dosering ved medikamentprøver

• evt. diurese ved urinprøver

Dersom rekvirenten ønsker at prøveresultat ringes tilbake, må dette oppgis tydelig sammen med telefonnummer som kan nås også utenom kontortid.

Den som tar prøven, er ansvarlig for å sikre pasientens identitet. Dette gjøres ved at prøvetakeren ber pasienten oppgi navn, fødselsdato og personnummer før prøvetaking, helst etter at etiketter er skrevet ut. Alle rør skal merkes umiddelbart etter prøvetaking – ved pasienten.

Det er krav om at prøver som skal brukes som grunnlag for ABO-typing og/eller blodtransfusjon – pretransfusjonsprøve – skal være merket med navn og fødselsnummer, 11 siffer. Den som tar prøven, skal signere med for- og etternavn på prøverøret. 

Når man skal tappe blod i flere rør, bør dette gjøres i en rekkefølge som reduserer faren for overføring av tilsetningsstoff fra ett rør til et annet.

Regel for rekkefølge

1. Blodkulturglass (spesiell vaskeprosedyre)

2. Glass til koagulasjonsprøver (lyseblå topp)

3. Glass uten tilsetning (rød topp)

4. Gelglass (rød topp med gul ring)

5. RST (trombinglass)

6. Heparinglass med eller uten gel (grønn topp)

7. EDTA-glass (lilla topp)

8. Andre prøverør (for eksempel SR)

Viktig!
Etter at glassene er fylt, skal de blandes godt ved å vendes forsiktig opp-ned 5–10 ganger. La alle glass stående koagulere (1).

NB! Merk alle rør med navn, fødselsnummer (11 siffer) og prøvetakingsdato straks etter prøvetaking!

NB! Prøver til svangerskapsimmunologi og ABO-/pretransfusjonsprøver skal alltid merkes med fullt fødselsnummer, og signeres av prøvetaker.

Det er rekvirentens ansvar å rekvirere prøven til det mest optimale tidspunkt med tanke på pågående infusjon.

Infusjonsvæsker kan påvirke prøveresultatene selv om prøven er tatt forskriftsmessig. Dette gjelder spesielt ved infusjon med intralipid og dersom Hb-måling tas under pågående blodtransfusjon. For å monitorere effekt av en behandling, bør man vente 8 timer etter lipidinfusjon og 1 time etter andre infusjoner før blodprøve tas. Ved lipidinfusjon legger vi inn dette som kommentar til prøvesvaret, forutsatt at vi er gjort oppmerksom på at slik infusjon er i gang.

Dersom hensikten er å få et svar som sier noe om pasientens tilstand på et gitt tidspunkt, bruker vi følgende karantenetid: 1 time ved lipidinfusjoner og 10 minutter ved andre infusjoner. 

De fleste medikamenter kan tas på gelrør.

Gelrør kan brukes til oppbevaring av serum i kjøleskap etter sentrifugering. Maksimal oppbevaringstid avhenger av stabiliteten til den enkelte analytt og vil variere mellom to og fem dager.

Bruk ikke gelrør som har vært utsatt for sterk varme eller som har passert holdbarhetsdato.

Etter fullgod sentrifugering skal gel-laget ligge som en tett barriere mellom koagelet og serumlaget. Det skal ikke ligge blod verken under toppen eller oppå gel-laget. Serumet skal også være helt fritt for fibrinrester.

Dersom serumnivået i gelrøret er helt fritt for synlige blodceller etter at det er snudd opp-ned et par ganger, kan dette sendes inn. Såkalte ”gelspor” på rørveggen over gel-laget kan man av og til se. Disse vil ikke forstyrre analysene på noen måte. Serum fra prøverør uten gel skal pipetteres over i plastrør og sendes på vanlig måte.

Er det synlig blod i serumnivået, må serum pipetteres av og sentrifugeres på nytt innen to timer. Pipetter serum over i et nytt prøverør for sending.

Før man tar blodprøve, må man vurdere hvor mange prøverør som trengs og hvilken type rør som er nødvendig for de aktuelle analysene. Type rør og nødvendig volum finner man under hver enkelt analyse i Analyseoversikten, som også gir oversikt over nødvendig volum.

Dersom det er rekvirert flere analyser i én serumprøve, gjelder ikke volumkravet oppgitt for hver enkelt analyse. Som regel er ett 5 ml serumrør nok til 15–20 ulike analyser. Dersom man mistenker at innsendt prøvevolum er for lite til å utføre de rekvirerte analysene, bør rekvirenten opplyse om prioriteringsrekkefølge. Dersom slik prioritering ikke er gjort, vil laboratoriet prioritere etter beste skjønn. Laboratoriet prioriterer først egne analyser og deretter analyser som må videresendes til annet laboratorium.

For små barn kan vi tilpasse selve analysen slik at vi klarer oss med mindre prøvemengde. Fordi vi legger vekt på å ikke tappe store mengder blod av små barn, anbefaler vi å begrense antall analyser.

Det kan være vanskelig å ta venøs prøve av små barn. Da kan kapillær prøve være eneste alternativ. I slike tilfeller bør spesialrør av typen mikrorør for kapillær prøvetaking benyttes. Disse finnes både med og uten tilsetning (gel, EDTA).
Man må være oppmerksom på de spesielle feilkildene som følger av kapillær prøvetaking. Dette gjelder særlig hemolyse, tilblanding av vevsvæske og andre faktorer som oppstår ved klemming av finger/hæl.

Prøvetakingen blir enklere dersom man varmer opp finger/hæl og påfører silikonsalve før stikk. Vær oppmerksom på fare for brannskade. Temperaturen på vann skal aldri være over 40 °C. Spesielle retningslinjer gjelder for valg av stikksted ved prøvetaking fra barnets hæl.

EDTA-blod skal blandes godt allerede fra første dråpe kommer opp i røret. Mikrotainerrør med gel skal sentrifugeres og sendes uten pipettering. Serum fra mikrotainerrør uten gel skal pipetteres over i et tilsvarende mikrotainerrør og sendes i dette. Mikrotainerrør kan bestilles direkte fra «sitt» laboratorium.

Laboratoriene kan bistå med prøvetaking av barn og andre pasienter som er vanskelige å ta prøve av.

La rør til serumprøver stå oppreist i 20–30 minutter etter prøvetaking mens blodet koagulerer.

Rørene skal sentrifugeres i 10 minutter ved 1000–2000 g, som tilsvarer 3200–3400 o/min på de vanligste sentrifugene som er i bruk på legekontor. Bruk sentrifuge med utsvingsrotor.

For tidlig sentrifugering kan føre til videre utfelling av fibrin i prøven. Fibrin i prøven kan igjen medføre tetting av slanger og lignende på analyseutstyret vårt.

Prøverørene skal være ferdig sentrifugert innen 2 timer etter prøvetaking.

Følgende rør/prøver skal pipetteres av før sending:

• plasma fra EDTA-rør uten gel

• citrat-rør

Husk å merke etiketten på avpipettert rør med type prøvemateriale.

Ved hemolyse må det tas ny prøve så sant det er mulig. Hemolyse kan påvirke resultatet for mange analyser. Dersom prøven er hemolysert, skal dette noteres på rekvisisjonen. Laboratoriet vil avgjøre hvilke analyser som likevel kan utføres.

De vanligste årsakene til hemolyse er problematisk prøvetaking og at røret er sentrifugert med undertrykk.