Oppfølging av medisinske problemstillinger

I dette kapitlet er det oversikt over medisinske problemstillinger som er aktuelle å følge opp i fase 3. Mange av problemstillingene er allerede omtalt i fase 1 og 2 og det er derfor lenket direkte dit. 

Se Akutt dystoni/Paroksysmal sympatisk hyperaktivitet (PSH).

Se Hormonelle avvik.

Følg opp behandlingsplan for barn med kjent epilepsi (opp- eller nedtrapping av legemidler), konsulterr akuttsykehus ved behov.

Barn med EHS har økt risiko for utvikling av epilepsi1 og en må derfor være oppmerksom på epilepsi som komplikasjon i fase 3. Ha lav terskel for videre utredning med EEG, enten ved barneavdeling OUS eller lokalsykehus. Sunnaas sykehus har ikke mulighet for EEG-undersøkelse. Se også Forebygging og behandling av medisinske komplikasjoner.

Tegn på økt intrakranielt trykk kan være tiltagende forvirring og økende trettbarhet i tillegg til hodepine, endret pupille (størrelse, reaksjon på lys) elle nytilkomne nevrologiske symptomer. Utelukk shuntsvikt og ny cerebral hendelse (blødning, vasospasme, infarkt etc).

Hydrocefalus kan utvikle seg subakutt (særlig kjent hos voksne pasienter) i rehabiliteringsfasen etter TBI. Forandringer i nevrologisk status, atferdsforandringer eller bevissthetsforandringer, vil derfor ofte kreve videre utredning og bildediagnostikk [1, 2].

Henvis barnet til akuttsykehus ved behov for billeddiagnostikk (CT). Se også Forebygging og behandling av medisinske komplikasjoner.

Kartlegg ernæringsstatus med minimum høyde, vekt, KMI. Benytt percentilkurver. Vei barne minimum ukentlig. Ved ernæringsmessig risiko føres kostregistrering/drikkeliste over tre dager. Lege henviser til klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ved behov. Seponer nasogastrisk sonde så snart som mulig. Ved vedvarende behov for ernæring via sonde henvises barnet til PEG/gastrostomi. Der behov for PEG/gastrostomi er kjent før overflytting til fase 3 bør dette være avklart innleggelse i fase 3. Se også Ernæring og svelgfunksjon og Svelgefunksjon og dysfagi under).

Logoped gjennomfører spiseobservasjon ved mistanke om dysfagi. Gjennomfør videofluoroskopi (dynamisk svelgerøntgen) ved mistanke om orofaryngeal dysfagi. Logoped utarbeider et individuelt tilpasset treningsopplegg til barn med dysfagi. Treningsopplegget kan inkludere orofacial stimulering, svelgetrening eller spisetrening (se også Ernæring og svelgfunksjon).

Fysioterapeut, ergoterapeut og lege samarbeider om kartlegging og tiltak for barn med spastisitet, både medikamentelle og ikke-medikamentelle. Ved behov, henvis barnet til spastisitetsklinikk for vurdering av behandlingstiltak, inkl. injeksjon med botulinumtoksin type A ved fokal spastisitet. Ved generalisert spastisitet, vurder peroral eller intratekal spasmolytika. Ved behov for sedasjon i forbindelse med behandlingen, henvis barnet til sykehus med mulighet for anestesi/overvåkning. Tilpass hvileortoser ved behov (se også Motorisk funksjon i akuttfasen og Motorikk – fase 4 (Motorisk trening og behandling).

I fase 3 er det ofte aktuelt å trappe ned smertestillende legemidler startet i fase 1 og 2. Følg nedtrappingsplan fra fase 2, som bør foreligge før overflytting til fase 3. Benytt kartleggingsverktøy som beskrevet i Medisinske problemstillinger i akuttfasen (Smertevurdering og -behandling). Se også kapittel om smerte i fase 4 (Smerte)

Start blæretrening og vurder seponering av blærekateter så snart som mulig etter overflytting fra fase 2. Overvåk barnet nøye med eks. blærescan og registrering av drikke/diurese. Vær oppmerksom på resturin og utvikling av urinveisinfeksjon. Maks. blærevolum (ml) barn = alder (år) x 30 + 30. Sørg for blæretømming (RIK) ved blærevolum over maksgrense. 

Vær oppmerksom på risiko for obstipasjon og ha lav terkel for å registrere tarmtømming for oversikt. 

Se også Medisinske problemstillinger i akuttfasen (Blære- og tarmfunksjon)

Barn med EHS kan ha kombinerte synsvansker, både cerebrale og oftalmologiske synsvansker og dette må kartlegges ved mistanke om at synsfunksjon er affisert. I noen tilfeller har barnet ikke tolerert grundig synsutredning før overflytting til fase 3.   Vurder henvisning til Statped syn (strakstiltak) og øyeavdeling (poliklinikk). 

Se også Medisinske problemstillinger i akuttfasen (Syn)

I fase 3 er det aktuelt å følges opp hørselskontroller for barn med tumor cerebri som har fått cellegift. Kartlegg om barnet er overfølsomt for lyd, da dette er en vanlig følgevirkning ved EHS. 

Se også Medisinske problemstillinger i akuttfasen (Hørsel)