Kroniske bivirkninger av strålebehandlingen er definert som symptomer og funn som oppstår over 3 måneder etter strålebehandling, skyldes permanent vevsskade og arrdannelse, og er permanente og tidvis også progredierende. Symptomer/funn omfatter blant annet kronisk fatigue, munntørrhet, smakssvekkelse, svelgevansker, stemmeendringer, hudatrofi, åreforkalkning, osteoradionekrose, og eventuelt skade på syns- og hørselsstrukturer ved strålefelt med betydelig kraniell ekstensjon. Risikoen for alvorlige langtidsbivirkninger søkes generelt å holdes så lav som mulig gjennom begrensning av stråledose til aktuelle risikoorganer under stråleplanlegging. Håndtering vil i hovedsak rette seg mot å lindre symptomer, sikre ernæring, og forebygge komplikasjoner. Risiko for osteoradionekrose kan reduseres ved å forebygge tanninfeksjoner og behov for tannbehandling etter strålebehandling, det anbefales derfor tannlegevurdering før strålebehandling og trekking av eventuelt utsatte tenner. Ved etablert osteoradionekrose vil behandlingen kunne bestå av en kombinasjon av kirurgi, antibiotika og hyperbar oksygenbehandling.