Alle pasienter med NEN bør vurderes med tanke på operativ behandling (Capurso et al., 2011; Norlén et al., 2012). Kirurgi er den primære tumorrettede behandlingen for NET G1 og G2. Likevel er det generelt færre enn 30 % av pasientene med GEP-NEN som kan opereres med kurativ intensjon. Sykdomsresidiv er vanlig også etter antatt kurativ kirurgi.

Når kurativ kirurgi ikke er mulig, kan kirurgi, eller annen tumor-reduserende behandling, fortsatt være nyttig og nødvendig ved at symptomer relatert til lokoregional tumorvekst eller hormonutskillelse reduseres (Capurso et al., 2011; Norlén et al., 2012). Det er imidlertid usikkert om slik tumorreduserende kirurgi påvirker overlevelse.
Det er også usikkert om reseksjon av asymptomatisk primærtumor ved ikke-resektable metastaser forlenger overlevelse.

Kirurgi har begrenset plass i behandlingen av G3-svulster, men kan vurderes ved utsikt til radikal kirurgi.
Ved akutt primæroperasjon bør man løse det akutte problemet, som regel ileus eller tarmiskemi, og unngå omfattende kirurgi. Behovet for ytterligere kirurgi kan vurderes etter supplerende utredning.

Metastasemønster og lymfeknuter

Forekomsten av metastaser varierer med primærtumorens lokalisasjon. Den er lav ved NET i ventrikkel, duodenum, appendiks og rektum, men høy ved NET i pankreas, tynntarm og tykktarm. Vanligst er spredning til lymfeknuter, lever og peritoneum, noe sjeldnere til skjelett. Spredning til lunger og CNS forekommer svært sjelden ved G1 svulster og G2 svulster med lav Ki-67%.
Fjerning av lokoregionale lymfeknutemetastaser anbefales når det er teknisk mulig. Også fjerning av andre abdominale lymfeknutemetastaser, for eksempel paraaortalt, bør vurderes hvis de er tilgjengelige. Ved levermetastaser bør man også forsøke å fjerne lymfeknutemetastaser, da behandlingsmulighetene for disse er begrensede, mens det finnes flere lokoregionale behandlingsmetoder for levermetastaser.

Levermetastaser

Er vanlig ved flere typer NET. De er ofte multiple, bilobære og kan være dominerende for både symptomer og prognose. Leverkirurgi med kurativ intensjon er sjelden mulig. Tumorreduserende kirurgi (debulking), dvs. at man opererer og fjerner mesteparten (>70%) av svulstvevet, kan ha en plass ved levermetastaser fra NET. Levertransplantasjon kan være et tilbud til selekterte unge pasienter med høyt differensiert NET uten ekstrahepatisk sykdom.

Peritoneale metastaser

Peritoneale metastaser er sjelden så begrenset at de lar seg fjerne kirurgisk. Behandlingen er derfor som regel systemisk. Peritonektomi, eventuelt med hyperterm intraperitoneal kjemoterapi, gjøres normalt ikke ved NET. Ovariemetastaser bør fjernes som del av tumorreduserende kirurgi.

Fjernmetastaser

Fjernmetastaser behandles vanligvis systemisk. Palliativ strålebehandling kan brukes ved symptomatiske skjelettmetastaser eller hjernemetastaser.

Perioperativ behandling med somatostatinanalog

Karsinoid krise er en akutt og potensielt livstruende reaksjon som oftest oppstår i forbindelse med anestesi og kirurgi, men også kan utløses av andre invasive prosedyrer, visse medikamenter, fysiologisk stress eller spontant hos pasienter med metastaserende nevroendokrine svulster. Tilstanden uttrykker seg som plutselige og markerte blodtrykks- og pulsforandringer, ofte ledsaget av flushing og bronkospasme. Patofysiologien er ikke fullt avklart; nyere gjennomganger viser at kun serotonin har en klart dokumentert mediatorrolle, mens andre vasoaktive substanser har svakere evidens (Mulders et al., 2024). Systematiske oversikter viser ingen sikker effekt av perioperativ somatostatinanalog som profylakse mot karsinoid krise (Xu et al., 2022).

Risikoen for karsinoid krise er økt ved aktivt karsinoid syndrom, svært forhøyede 5-HIAA-nivåer, utbredte levermetastaser og tidligere karsinoid krise. Risikoen øker også ved større abdominalkirurgi og ved leverrettede prosedyrer. Pasienter som står på langtidsvirkende somatostatinanalog skal fortsette sin behandling.

Evidensgrunnlaget for forebyggende behandling med oktreotid er lavt. Tilgjengelige studier viser ingen sikker reduksjon i risiko for karsinoid krise (Condron et al., 2016; Xu et al., 2022). Hos pasienter med klart forhøyet risiko bør SSA allikevel vurderes, dersom det gis, kan oktreotid-infusjon 25–50 µg/time startes 1–2 timer før anestesi, eller bolus 100–250 µg gis 30–60 minutter før inngrepet. Slike regimer bygger i hovedsak på farmakokinetikk og klinisk praksis, og ikke dokumentert forebyggende effekt.

Ved utvikling av karsinoid krise skal behandlingen fokusere på rask stabilisering av sirkulasjonen. Dette inkluderer umiddelbar væsketilførsel og tidlig bruk av vasopressorer, med noradrenalin som førstevalg og vasopressin eller adrenalin ved manglende respons (Condron et al., 2016). Bronkospasme behandles med oksygen, inhalerte bronkodilaterende midler og justert ventilasjonsstøtte. Oktreotid i.v. (50–100 µg bolus, gjentas ved behov) kan gis som tillegg, men skal ikke erstatte sirkulasjonsstøtte. Korttidsvirkende kortikosteroider kan vurderes ved uttalte eller vedvarende reaksjoner.

Profylaktisk kolecystektomi

Langtidsbehandling med somatostatinanaloger øker dannelse av galleblærekonkrementer. Disse er vanligvis asymptomatiske. Profylaktisk kolecystektomi er ikke påkrevd, heller ikke ved planlagt kirurgi for NET, leverarterieembolisering eller selektiv intern radioterapi. Indikasjonen for kolecystektomi kan vurderes som for andre pasienter; det vil si avhengig av symptomer eller komplikasjoner av gallestein.

Adjuvant behandling etter kurativ kirurgi

Det er ikke grunnlag for å anbefale adjuvant behandling etter kirurgi ved NET der det ikke er gjenværende tumorsykdom. Ved NEC anbefales adjuvant behandling (se kapittel for NEC).

• Anbefalinger generell behandling:Perioperativ profylakse med somatostatinanalog anbefales til pasienter med NET i tynntarm og levermetastaser , pasienter med kjent karsinoid syndrom, samt ved nevroendokrine metastaser fra ukjent primærtumor
• Adjuvant behandling anbefales ikke etter kurativ kirurgi ved NET, men ved NEC