Everolimus er en selektiv inhibitor av mTOR signalveien og har vist effekt ved behandling av NET G1-2 i tre fase III-studier. Radiant 3-studien (Yao et al., 2011) inkluderte 410 pasienter med metastatisk pankreas-NET, og viste en betydelig forbedret PFS for everolimus med 11,4 md. vs. 5,4 md. for placebo. Data fra Radiant 4-studien på 302 pasienter med metastatisk, progressiv ikke-funksjonell NET i mage-tarm og lunge (Yao et al., 2016) sammenliknet everolimus mot «best supportive care», og everolimus gruppen hadde signifikant bedre PFS 11 md. vs. 3,9 md. Everolimus kan vurderes gitt som 2-3-linjes behandling ved NET G1-2, men datagrunnlaget er begrenset.

De vanligste bivirkninger av everolimus er stomatitt, utslett, diaré, hyperglykemi, tretthet og infeksjoner. En alvorlig og ikke rent sjelden bivirkning (ca. 10%) er non-infeksiøs pneumonitt (Iacovelli et al., 2012). Symptomer på dette er dyspnoe og hoste. Fatigue er en svært vanlig og ofte svært uttalt bivirkning ved bruk av 10 mg everolimus og de fleste anbefaler derfor at man starter med 5 mg.

Sunitinib er en multi-tyrosin kinase hemmer. I en fase-III studie med 173 pasienter med P-NET, resulterte sunitinib-behandlingen i en betydelig forbedring i PFS til 11,4 md. vs. 5,5 md. for placebo (Raymond et al., 2011). Det er ofte markante bivirkninger til behandlingen, og sunitinib gis ofte derfor i en senere behandlingslinje.

De vanligste bivirkninger av sunitinib er utslett, diaré, kvalme, oppkast, asteni og tretthet. Dosereduksjon eller midlertidige avbrudd er ofte nødvendig.

Multityrosinkinasehemmeren kabozantinib har i en fase-III placebobasert studie vist å øke progresjonsfri overlevelse (PFS), fra 3,9 md. i placebogruppen til 8,4 md. i gruppen behandlet med kabozantinib, hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk neuroendokrin tumor (GI, lunge, ukjent) grad 1-3 som har vært gjennom flere tidligere behandlingslinjer inklusive Lutetium og everolimus og sunitinib (Chan et al., 2025).
Indikasjonen er til vurdering i Nye Metoder. Kabozantinib (Cabometyx) - Nye metoder (nyemetoder.no)

Immunterapi med sjekkpunkthemmere har hatt skuffende resultater for GEP-NEN, og anbefales ikke i rutinebehandling. Ved NEC er det sett 5 % responsrate med langvarig effekt (Vijayvergia et al., 2020). I NIPINEC-studien der enten nivolumab eller ipilimumab + nivolumab ble gitt pasienter med GEP-NEC etter progress på 1-linjes behandling var responsraten 7-12%, men PFS kun 1.8 md. og 6 md. PFS 15-20% (Girard et al., 2021). Immunterapi anbefales derfor ikke gitt ved NEC, med unntak om MSI er påvist. MSI er til stede hos ca 5 % av NEC, og i denne gruppen kan immunterapi ha effekt (Sorbye et al., 2023; Venizelos et al., 2021).
Temozolomidbehandling kan indusere høy tumormutasjonsbyrde (TMB) og endret Mismatch-reparasjonsstatus (MMR), og da kan immunterapi ha effekt. Rebiopsi etter temozolomid behandling kan således vurderes mtp. mulig immunterapibehandling (Strosberg et al., 2025).

• Everolimus kan brukes som senere linjesbehandling ved NET G1- G2
• Sunitinib kan gis som en senere linjesbehandling for progressiv pancreas NET
• Immunterapi anbefales ikke ved GEP-NEN, eneste unntaket er om MSI er påvist