Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftform etter prostatacancer, samt den fjerde hyppigste kreftformen hos skandinaviske menn. For majoriteten av pasientene infiltrerer ikke tilstanden dypere vegglag av blæren og er en sykdom med gode muligheter for helbredelse og liten risiko for død. Lavgradig blærekreft er likevel en tilstand som kan gi stadig nye svulster og pasientene må derfor kontrolleres livet ut. For en mindre andel av pasientene er svulstene høygradige og infiltrerer dypere enn slimhinnen og blærekreft er da en alvorlig sykdom som kan bety begrensede leveutsikter. Mange av disse pasientene gjennomgår en ressurskrevende radikalbehandling med konsekvenser for vannlatingsfunksjonen og livskvaliteten. Behandlingen av nye svulster og kontrollopplegget kan være en belastning for pasientene og krever mye ressurser i den urologiske spesialisthelsetjenesten.

Alle disse forholdene gjør blærekreft til en svært kostbar sykdom for helsevesenet, særlig fordi tilstanden må håndteres i spesialisthelsetjenesten. Fordi behandling og oppfølging av denne forholdsvis store pasientpopulasjonen er så differensiert og stadie-avhengig, er det behov for nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av sykdommen. De norske nasjonale retningslinjene bygger i stor grad på EAU’s (European Association of Urology), European Guidelines, men er forkortet og tilpasset norske forhold av en gruppe spesialister oppnevnt av Helsedirektoratet.

Utviklingen i faget er rivende, og det kommer kontinuerlig ny kunnskap som vil kunne endre retningslinjene. Noen vil derfor savne omtale av nyere studier som vil kunne ha konsekvenser for praksis. Handlingsprogramgruppen legger opp til årlige hovedoppdateringer, mens Helsedirektoratet i mellomtiden legger inn nye medikamenter etter hvert som de godkjennes av Beslutningsforum for nye metoder.

2025-revisjonen bygger på tidligere utgaver og endringene er ikke så mange. Det omtales lovende resultater for kombinasjoner med immunterapi, som sannsynligvis vil prege behandlingen av blærekreft i årene fremover. Samtidig har handlingsprogramgruppen også fokus på anbefalinger som kan reduserer ressursbruken der det er hensiktsmessig. Eksempler på dette er bruk av CT urinveier, der det anbefales kun en fase i utredning av makroskopisk hematuri, og at undersøkelsen ikke er indisert ved mikroskopisk hematuri som eneste symptom.