Thyroideakarsinom har utspring i follikelcellene eller C-cellene i thyroidea.

Fra follikelcellene utgår differensiert thyroideakarsinom (DTC ca. 85%), differensiert høygradig thyroideakarsinom (HGDTC), lite differensiert thyroideakarsinom (PDTC; <5 %) og anaplastisk thyroideakarsinom (ATC <5 %). DTC deles videre opp i papillært thyroideakarsinom (PTC ca. 70%), follikulært thyroideakarsinom (FTC) og onkocytært thyroideakarsinom (OTC). Fra C-cellene utgår medullært thyroideakarsinom (MTC ca. 5%) (Locati et al., 2020).

Det kan også (1–2 %) utvikle seg lymfom eller sarkom i thyroidea, og thyroidea kan være sete for metastaser.

Thyroideakarsinom er hyppigst blant kvinner med en fordeling på cirka 3:1. I Norge ble det diagnostisert gjennomsnittlig 472 nye tilfeller per år av thyroideakarsinom i tidsrommet 2017–2021. Det tilsvarer 1,5 % av de nye krefttilfellene i landet. Insidensraten har steget betraktelig de siste 10 årene til 12.3 per 100.000 kvinner og 5.1 per 100.000 menn i 2017-2021 (Larsen, 2022). Dette er også rapportert fra andre Nordiske land og internasjonalt. Årsaken tilknyttes i stor grad til tilfeldige funn av knute i thyroidea ved økt bruk av diagnostikk for andre indikasjoner.

Nær halvparten av pasientene er yngre enn 50 år når sykdommen påvises.

Prognosen for pasienter med thyroideakarsinom er avhengig av mange faktorer, men den viktigste er den histologiske typen. DTC har den beste prognose med 10-årsoverlevelse for PTC ca. 90 % og FTC ca. 85 %. Ved PDTC forverres prognosen imidlertid betydelig. Ved MTC er 10-årsoverlevelse mellom 75–80 %. ATC har en veldig alvorlig prognose med 5-årsoverlevelse <20 % (Hundahl et al., 1998).

Leveutsiktene etter behandling for thyroideakarsinom er generelt gode. Per 31.12.2021 levde 7292 personer i Norge som tidligere har vært behandlet for thyroideakarsinom, derav ca. 3.600 som har levd mer enn 10 år etter at diagnosen ble stilt (Larsen, 2022). Thyroideakarsinom innebærer for mange pasienter behov for livslang oppfølging av lege.

10- års relativ overlevelse for menn med thyroideakarsinom (alle typer) diagnostisert 2017–2021 i Norge var 84.4 %, tilsvarende for kvinner 95.8 % (Larsen, 2022).

For risikovurderingen er risiko for død av thyroideakarsinom (karsinomspesifikk mortalitet) viktigst. Ofte omtales risiko imidlertid også som risiko for residiv (sykdomsfri overlevelse). Med risiko menes i disse retningslinjer økt risiko for både residiv og død av thyroideakarsinom.

Preoperativ risikovurdering har betydning for valg av behandling og brukes her som grunnlag for definisjon av «behandlingsgrupper». Risikovurdering etter utført primærbehandling baseres både på tumorbiologiske parametere og status etter behandling (særlig påvisbar vs. ikke påvisbar restsykdom). Denne typen risikovurdering har betydning for oppfølging av pasientene. I handlingsprogrammet brukes risikovurdering etter utført primærbehandling som grunnlag for definisjon av «residivrisikogrupper» og anbefalt kontrollopplegg.