Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftformen etter prostatakreft, og den fjerde hyppigste kreftformen hos skandinaviske menn.

Fastlegene må kjenne til forekomsten av og risikofaktorer for kreft i urinblære og urinveier og bruke kunnskapsbaserte metoder i arbeidet med disse.

Røyking er den viktigste risikofaktoren for blære- og urotelkreft. Risikoøkningen er doseavhengig. Røykeslutt vil ha effekt, både som primærprofylaktisk og sekundærprofylaktisk tiltak. Det er grunn til å anta at befolkningens kjennskap til sammenhengen mellom røyking og blærekreft er mindre enn sammenhengen mellom røyking og lungekreft. Fastlegenes viktigste innsats i forebygging av blære- og urinveiskreft er å informere og å hjelpe pasientene til røykeslutt.

Økt risiko for blære- og urotelkreft har også:

• Pasienter som har jobbet med kjemikalier, spesielt aromatiske aminer
• Familier med Lynch syndrom (hereditær non-polypøs kolonkreft -HNPCC).
• Pasienter som tidligere har fått stråling mot kreft i bekkenregionen.
• Pasienter med 1. grads familiemedlemmer som har hatt blærekreft.

• Leger bør motivere pasienter til røykeslutt og arbeide med røyke-avvenning etter anbefalte metoder. Her har fastlegene et særskilt ansvar.
• Medlemmer av familier med Lynch syndrom, og samtidig familieanamnese på urotelkreft bør vurderes testet med urinstix og cytologi årlig fra 35 års alder.

Helsedirektoratets retningslinje om røykeavvenning

Handlingsprogrammets kapittel om Risikofaktorer
(Røyking/genetisk risiko/tidligere strålebehandling mot
bekkenet/yrkeseksponering for kjemiske stoffer/kosthold)

Handlingsprogrammets kapittel om Epidemiologi
(forekomst/kjønn/alder/mortalitet og overlevelse)