|
Forebygging |
Evidensgrad |
|
Forebygging av HPV-infeksjon gjennom vaksinasjonsprogrammet for HPV anbefales |
A |
|
Bruk av kondom gir en viss beskyttelse mot HPV-smitte |
A |
|
Forstadier til analcancer |
|
|
Høygradig anal intraepitelial neoplasi (AIN) skal behandles, og hvis mulig, eradikeres og kontrolleres |
B |
|
Forløpstider og pakkeforløp |
|
|
Forløpstider for utredning og start behandling ved analcancer følger Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft |
|
|
Diagnostikk og utredning |
|
|
Ved symptomer fra analregionen skal klinisk undersøkelse inkludert digital rektaleksplorasjon, inspeksjon av analområdet og palpasjon av lysker utføres |
B |
|
Ved mistanke om malignitet utføres anorektoskopi og biopsi |
B |
|
Økt årvåkenhet for analcancer anbefales ved symptomer hos immunsupprimerte, HIV positive og etter annen HPV-relatert neoplasi |
C |
|
MR-bekken etter egnet protokoll utføres for lokoregional kartlegging |
B |
|
CT-thorax, abdomen og bekken etter egnet protokoll utføres for kartlegging av fjernmetastaser |
B |
|
FDG-PET/CT bør utføres ved T2–T4-svulster, eller ved malignitetssuspekte lymfeknuter, og kan vurderes ved oligometastatisk sykdom |
B |
|
Utredning inkluderer generelle blodprøver og eventuelt HIV status |
D |
|
Diagnosen bør bekreftes med biopsi, og en bør undersøke for p16 eller HPV |
B |
|
Pasienter med analcancer skal som hovedregel diskuteres i MDT for beslutning av behandlingsplan |
D |
|
Kurativ behandling av lokalisert sykdom |
|
|
Primær kirurgi kan være aktuelt ved små perianale tumores < 1 cm med høy/moderat differensiering |
D |
|
Sigmoideostomi bør vurderes før oppstart av strålebehandling ved alvorlig obstruksjon, inkontinens eller fistel |
D |
|
Lokalisert analcancer behandles primært med strålebehandling kombinert med kjemoterapi |
A |
|
Ved T1–2N0 svulst, gis 54 Gy til makroskopisk tumor (primærtumor) og 40 Gy til elektive lymfeknuteregioner, kombinert med 1 kur mitomycin/5-FU eller mitomycin/kapecitabin |
A |
|
Ved T3–4N0 eller ved N1, gis 58 Gy til makroskopisk primærtumor, 54 eller 58 Gy til patologiske lymfeknuter avhengig av størrelse (under/over 2 cm), og 40 Gy til elektive lymfeknuteregioner, kombinert med 2 kurer mitomycin/5-FU eller mitomycin/kapecitabin |
A |
|
Strålebehandling gis med 1,8–2 Gy fraksjoner til tumor, alternativt med simultan integrert boost (SIB), 5 dager per uke |
D |
|
Pauser i behandlingen bør unngås og vurderes kompensert |
C |
|
Svar på DPYD genotype bør foreligge før start av behandling med 5-FU eller kapecitabine |
B |
|
Kurativ kjemoradioterapi kan vurderes ved oligometastatisk sykdom som kan inkluderes i strålefeltet. |
D |
|
Ved perianalcancer T1N0M0 tumor <1cm med høy/moderat differensiering, kan elektive lymfeknuteregioner utelates |
D |
|
Strålebehandling gis med VMAT- eller IMRT-teknikk |
B |
|
Plateepitelkarsinom i rektum behandles med kjemoradioterapi som ved analcancer, ofte etterfulgt av kirurgi som ved anal- eller rectumcancer |
C |
|
Bestrålt område (perineum/endetarm, genitalia, lysker) bør inspiseres minst ukentlig under behandlingen |
D |
|
RTOG/EORTC-skalaen brukes for observasjon og gradering av akutt og sen toksisitet, og som beslutningsgrunnlag for å iverksette tiltak og behandling |
D |
|
Drikkeprosedyre for halvfull blære anbefales for å redusere risiko for blære-og tynntarmstoksisitet |
D |
|
Bruk av vaginal dilatator anbefales for å unngå sammenvoksninger i vagina |
C |
|
Klinisk vurdering av respons gjøres etter 4–6 uker |
D |
|
Fullstendig responsevaluering med klinisk undersøkelse og adekvat billeddiagnostikk gjøres etter 3 måneder |
C |
|
Ved partiell respons vurderes ytterligere observasjon eller kirurgi etter diskusjon i MDT |
C |
|
Kirurgi ved resttumor eller lokalt recidiv |
|
|
Ved vedvarende resttumor eller lokalt residiv, vurderes pasienten for kirurgi etter diskusjon i MDT |
B |
|
Radikal abdominoperineal reseksjon for analcancer skal utføres av et erfarent team med kompetanse i multivisceral kirurgi og rekonstruksjon |
C |
|
Behandling av eldre |
|
|
Behandlingen individualiseres hos eldre med redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå. Strålebehandling prioriteres foran kjemoterapi |
C |
|
Oppfølging og etterkontroll etter avsluttet kurativ behandling |
|
|
Pasienter som kan gjennomgå ev. behandling av tilbakefall bør kontrolleres i 5 år etter oppnådd klinisk remisjon |
D |
|
Ved T1–2N0 er det rutinemessig kun klinisk kontroll |
D |
|
Ved T3–4 eller N1, eller HPV16/p16 negativ tumor, eller pasienter operert med salvage kirurgi, er det tillegg av CT thorax/abdomen og MR-bekken de første årene |
D |
|
Ved stråleindusert kolitt/proktitt anbefales kostråd og avføringsregulerende midler, som fiberprodukter og loperamid |
C |
|
Ved kronisk diaré, bør kolestyramin vurderes |
|
|
Ved mistanke om bakteriell overvekst, bør metronidazol vurderes |
|
|
Kolostomi kan vurderes når konservative tiltak ikke gir tilfredsstillende resultater |
D |
|
Premenopausale kvinner bør vurderes for systemisk østrogenbehandling ved stråleindusert menopause |
B |
|
Ved symptomer på testosteronmangel hos menn, bør testosteronnivået kontrolleres og eventuell mangel behandles |
D |
|
Behandling av metastastisk sykdom |
|
|
Karboplatin/paklitaksel anbefales som førstelinjes palliativ kjemoterapi |
A |
|
Andrelinjesbehandling, for eksempel med cisplatin/5-FU, kan vurderes hos pasienter med god allmenntilstand |
C |
|
Svar på DPYD genotype bør foreligge før start av behandling med 5-FU eller kapecitabine (evidensgrad B). |
B |
|
Palliativ strålebehandling kan være aktuelt |
D |
|
Patologi |
|
|
Biopsi skal foreligge for å bekrefte diagnosen |
C |
|
Det bør testes for HPV-infeksjon |
C |



