Risiko for tilbakefall av sykdom avhenger av flere faktorer, og kontrollopplegg bør individua­liseres og differensieres i henhold til slik risikostratifisering. Det er vist bedret overlevelse hos pasienter som følges strukturert etter nyrekreftbehandling, men det eksisterer ingen konsensus med tanke på intervaller mellom kontroller, eller varighet av oppfølging. Stratifisering av pasienter i risikogrupper (lav, intermediær og høy) med en differensiert oppfølging er anbefalt (Bex et al., 2025; Dabestani et al., 2019b).

Den mest innarbeide risikostratifiseringen i Norge, og den vi anbefaler brukt er Leibovich 2003 (UISS/Leibovich score) primært utarbeidet for klarcellet nyrecellekarsinom. Den er enkel, basert kun på histologi og validert (Beisland et al., 2015a; Leibovich et al., 2003; Leibovich et al., 2018). Den kan også benyttes på papillære og kromofobe svulster. Siden sistnevnte svulster ikke graderes, kompliserer det stratifiseringen og man må kun forholde seg til stadium, størrelse, sarkomatoide elementer og lymfeknuter. EAU 2025 anbefaler UISS (UISS/Leibovich score) for ikke-klarcellet nyrecellekarsinom. Andre stratifiseringsverktøy finnes også, som Leibovich 2018 (flere parametre også kliniske), VENUSS og GRANT (Rosiello et al., 2022).

Egenprodusert, basert på Klatte et al. (2018)