Endometriecancer hos fertile kvinner er sjeldent. Bare 4 % av pasienter med endometriecancer er under 40 år (Duska et al., 2001). Yngre og premenopausale kvinner med endometriecancer har en bedre prognose enn eldre fordi de oftere blir diagnostisert med tidlig stadium og lavgradig sykdom (Duska et al., 2001).
Konservativ behandling av endometriecancer er basert på medisinsk behandling med progesteron. Det aller viktigste for å kunne vurdere konservativ behandling ved endometriecancer er klinisk og patologisk tumorkarakterstikk samt velge riktig medisinsk behandling.
Det anbefales hysteroskopisk biopsitaking for bedre bedømmelse av tumorgrad (Concin et al., 2021; Leitao et al., 2009). MR tas for å bedømme infiltrasjon i myometriet samt vurdere adnex og bekkenglandler. Pasienten må akseptere tett oppfølging under behandlingen. Det må informeres om at det anbefales senere hysterektomi etter evt svangerskap eller ved behandlingssvikt.
Behandlingsvarighet: Første kontroll om 3-4 mnd før ny kontroll med hysteroskopi og biopsi og gynekologisk undersøkelse. Neste kontroll etter nye 3-4 mnd igjen med hysteroskopi.
Responsrate ved konservativ behandling av endometriekarsinom er ca 75 % (Gallos et al., 2012; Park et al., 2013).
Residivfrekvens er 30–40 % (Park et al., 2013).
Standard behandling med hysterektomi bør utføres hos de som ikke responderer på behandlingen i løpet av 6 mnd. Kontinuerer ytterligere 6 mnd med progesteron hos de med respons som ønsker å utsette evt graviditet (Rodolakis et al., 2015).
Selv om progesteron reseptor status kan predikere behandlingsrespons, er det ikke nødvendig med rutine progesteron status da 50 % av progesteron negative pasienter også responderer på progesteron behandling (Yamazawa et al., 2007).
Graviditet er assosiert med redusert risiko for endometriecancerresidiv. Ved behandlingsrespons etter 6 mnd behandling med progesteron anbefales å forsøke å bli gravid raskt evt. henvise til infertilitetsbehandling.
Det anbefales hysterektomi og BSOE etter graviditet. Å evt beholde eggstokker kan vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av pasientens alder og genetiske risikofaktorer.



