Biokjemisk kurasjon etter primærkirurgi er avgjørende for pasientens prognose. Biokjemisk kurasjon defineres litt ulikt i litteraturen; som ikke målbar kalsitonin eller kalsitonin i normalområdet (Hirsch et al., 2018; Jung et al., 2016; Machens et al., 2016; Machens et al., 2005; Randle et al., 2017). Postoperativ biokjemisk kurasjon er rapportert til å være beste prediktor for sykdomsfri overlevelse, rapportert til 94,7% (Jung et al., 2016), mens preoperativ s-kalsitonin over 146 pmol/L er rapportert som beste prediktor for å ikke oppnå biokjemisk kurasjon (Machens et al., 2005). Hos pasienter med biokjemisk sykdom uten billedmessig påvist residiv, er observasjon uten reoperasjon på halsen adekvat prosedyre hvis det er utført systematisk lymfadenektomi (van Heerden et al., 1990; Wells et al., 2015). Lymfeknuteresidiv etter primæroperasjon er rapportert ned til 3 pmol/L, og hos pasienter med lymfeknutemetastaser er fjernmetastaser rapportert ned til 44 pmol/L etter primærkirurgi (Machens et al., 2005). I samme studie ble fjernmetastaser sett hos 50 % av pasientene ved s-kalsitonin- nivå på 1463 pmol/L, og hos 100% ved s-kalsitonin nivå over 5852 pmol/L. I lys av at lymfeknuteresidiv er sett ved s-kalsitonin ned til 3 pmol/L og at vi i dag kan måle kalsitonin med nedre målegrense 0,3 pmol/L vil dette være grensen for biokjemisk remisjon.

Oppfølging etter primær kirurgi for MTC bør rutinemessig inneholde ultralyd hals og biokjemiske analyser som s-kalsitonin, CEA, TSH og FT4. Der s-kalsitonin har vært ikke målbar med normal CEA over 5 år, kan kontrollene utføres sjeldnere, hvert 3. til 5. år. Et flytskjema for postoperativ oppfølging etter primær kirurgi for MTC er angitt i bilde 6.

Ved biokjemisk mistanke om fjernmetastaser er utvidet billeddiagnostikk som CT, MR, FDG-PET/CT, F-DOPA-PET/CT og 68Ga-DOTATOC PET/CT nødvendig. ATA anbefaler tilleggsundersøkelser ved s-kalsitonin over 44 pmol/L og s-kalsitonin doblingstid 6 mnd. eller mindre (Wells et al., 2015). Det er høyest prediktiv verdi for residiv ved doblingstid fra 0 – 1 år enn mer enn 1 år, og CEA doblingstid har høyere prediktiv verdi enn s-kalsitonin doblingstid (Meijer et al., 2010).

En kalkulator utarbeidet av ATA bestemmer doblingstid av s-kalsitonin og CEA målinger (Wells et al., 2015);

https://www.thyroid.org/professionals/calculators/thyroid-cancer-staging-calculator/.

Oppfølging hos pasienter med MEN2 og MTC følger de samme prinsipper, men i tillegg kommer oppfølging med tanke på utvikling av feokromocytom og PHPT med årlig måling av henholdsvis metanefrin, normetanefrin, kalsium og PTH, og samtidig s-kalsitonin og CEA.

Egenprodusert av arbeidsgruppen basert på data fra Wells et al. (2015).

Ved mistanke om fjernmetastaser er CT-undersøkelse førstevalg. Det er ikke uvanlig med multimodale tilnærming med PET/CT i tillegg til konvensjonell CT. F-DOPA PET/CT har høyere sensitivitet enn FDG PET/CT ved evaluering av metastatisk sykdom, men FDG PET/CT kan konkurrere med F-DOPA PET/CT ved aggressiv sykdom (Beheshti et al., 2009; Treglia et al., 2012; Verbeek et al., 2012; Wells et al., 2015). 68Ga-DOTATAE PET/CT har også vist en relativ høy deteksjonsrate ved MTC residiv (Dadgar et al., 2023), selv om F-DOPA PET/CT kom bedre ut en 68Ga-DOTATAE PET/CT i studien til Treglia et al. (Treglia et al., 2012).

Metastatisk MTC er til nå uhelbredelig og behandlingsmålet er å oppnå lokoregional sykdomskontroll, gi palliativ behandling for lokale og regionale symptomgivende metastaser, samt symptomer relatert til høyt s-kalsitonin-nivå som diare og flushing.

Pasienter med MTC bør følges opp minst i 20 år etter operasjonen. Det anbefales måling av s-kalsitonin og CEA hver 6. måned de første 2 år, deretter årlig. Hos kurerte pasienter er s-kalsitonin etter total thyroidektomi ikke påvisbar. Stimulasjonstest for kalsitonin etter operasjon for MTC er sjelden indisert. Hos pasienter med påvisbar s-kalsitonin gir testresultatet ikke noen relevant tilleggsinformasjon. Hos pasienter uten påvisbar s-kalsitonin finnes det en veldig liten gruppe som vil la seg stimulere. Informasjonen som trekkes fra testresultatet (at pasienten sannsynlig ikke er kurert, men har mikroskopisk sykdom) har imidlertid ikke noen diagnostiske eller terapeutiske konsekvenser. Mange pasienter kan ha lave, målbare kalsitoninverdier over år uten at man finner restvev eller residiv.

MEN2A og B pasienter bør følges hos endokrinkirurg ved regionssykehus minimum årlig.

I tillegg til kalsitonin og CEA kan det være nyttig å måle andre markører som proGRP og eventuelt chromogranin A. Tumors evne til produksjon av andre tumormarkører kan mulig si noe om subgrupper av MTC, og dermed om prognose.