Fastlegen vil ofte være den første av helsepersonell som møter pasienter med symptomer fra et sarkom. Å sette symptomer, varighet og funn inn i rett sammenheng er sentralt i den diagnostiske prosessen. Det er laget egne diagnoseveiledere for klargjøring av inklusjonskriteriene, Pakkeforløp for kreft - Diagnoseveiledere - Helsedirektoratet

Pakkeforløp sarkom - Helsedirektoratet

Fastlegens rolle i denne fasen vil variere, alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten, og må kommunisere med sykehuset når fastlegen har intervenert i behandlingen.

Vanlige problemstillinger kan være:

• Smerter og komplikasjoner etter kirurgi.
• Hematologisk overvåkning mellom eventuelle cytostatikakurer.
• Håndtere bivirkninger av cytostatisk behandling.
• Justere smerte og kvalmebehandling.
• Gi råd om ernæring.
• Håndtere bivirkninger av strålebehandling.
• Avdekke eventuell tromboembolisk sykdom.

Fastlegen kan bidra i behandling av angst, depresjon og andre psykiske plager, samt søvnvansker. Fastlegen kan også samarbeide med hjemmetjenesten der dette er aktuelt, for eksempel i forbindelse med ivaretagelse av berørte familiemedlemmer, herunder eventuelle barn,. Legen som stiller indikasjon for sykemelding, resepter, videre henvisninger og undersøkelser, følger dette opp.. For pasienter som behandles langvarig (>8 uker) på sykehus/poliklinisk og hos fastlege parallelt, ivaretas sykemelding av fastlege når dette er hensiktsmessig for pasienten. I forbindelse med behandling på sykehus, f.eks. innleggelser og operasjoner, skriver sykehuslegen sykemelding frem til første kontroll hos fastlegen. Tidspunkt for kontrollen angis i epikrisen. Pasienten får da ansvar for å bestille kontrolltimen. Epikrisen skal gi informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på. Dette er spesielt viktig under og etter immunterapi. Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften (lim inn lenke her: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder/midler-som-kan-pavirke-kjoreevnen-35-37). Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.

Handlingsprogrammet anbefaler at de aller fleste sarkompasienter følges av spesialisthelsetjenesten etter fullført behandling. I enkelte tilfeller vil man likevel ut fra individuelle hensyn overføre kontrollansvaret til fastlegen, eksempelvis ved høy alder og lang reise til nærmeste sarkomsenter.

Overføring og oppfølging hos fastlege må trygges gjennom tydelig informasjon og veiledning til pasient og fastlege. Overføringen må ivareta at fastlegene ikke har innkallingsrutiner og pasientens ansvar for egen oppfølging blir derfor større.

Utover de systematiske kontrollene som er beskrevet i kapittel 10, vil fastlegen fortsatt følge opp disse pasientene som ledd i vanlig klinisk praksis og god allmennmedisinsk metode.

Kontroll i sykehus etter sarkombehandling kan pågå i flere år. For de pasientene som blir kreftfrie og avslutter oppfølging i spesialisthelsetjenesten, er fastlegen viktig i videre medisinsk oppfølging, blant annet ved å:

• Bistå i videre sykemelding og friskmelding
• Bistå i rehabilitering
• Følge opp seneffekter etter behandling
• Fange opp symptomer på tilbakefall og/eller spredning, og henvise til nytt pakkeforløp.

Fastlegen må være oppmerksom på symptomer og tegn som kan indikere tilbakefall og spredning av sarkom. Symptomene kan være mange og ulike avhengig av anatomisk lokalisasjon. Det bør være lav terskel for bildediagnostikk ved nyoppståtte symptomer hos pasienter som tidligere er behandlet for sarkom.

Fastlegens håndtering tilpasses pasientens situasjon i kreftforløpet: For pasienter som er under oppfølging på sykehus, kontaktes avdelingen der oppfølgingen foregår. Dersom pasienten har avsluttet oppfølging på sykehus, henvises til rask ny utredning og behandling på sykehus.

Flertallet av pasienter med utbredte metastaser fra sarkom er i en ikke-kurabel situasjon. I denne fasen mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring, dels for livsforlengende behandling og dels på grunn av livstruende komplikasjoner. Parallelt følges pasientene av fastlege og øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, og eventuelt palliativt senter. For fastlegen er det i denne fasen viktig å kjenne til symptomer knyttet til alvorlige komplikasjoner ved sarkom, som i all hovedsak er de samme som ved annen utbredt kreftsykom. Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må for øvrig tilpasses den enkeltes kliniske situasjon. Se også Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram - Helsedirektoratet .