Bakgrunn

Sist oppdatert: 20.10.2025
Publisert dato: 20.10.2025
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anatomi, lymfedrenasje og spredningsmønster 

Figur 17.1: Orofarynks anatomi. Illustrasjon: Kari C. Toverud brukt med tillatelse fra opphavseier.

Regional anatomi 

Orofarynks strekker seg fra bløte gane til tungebenet og kommuniserer med munnhule fortil, nasofarynks oppad, hypofarynks og supraglottisk larynks nedad.

ICD 10 har følgende koder for de respektive lokalisasjoner i orofarynks:

Tabell 17.1 Koder for lokalisasjoner i orofarynks (FinnKode - ICD-10)

C01, C10.0 og C10.1

Tungerot med vallecula og fremre del av epiglottis

C05.1 og C05.2

Bløte gane med uvula

C09.0 og C09.1

Tonsilleregion med tonsilleseng, fremre og bakre ganebue

C10.2 og C10.3

Sidevegg og bakvegg

Figur 17.2: Anatomi tungebasis og tonsilleregion. Illustrasjon: Kari C. Toverud brukt med tillatelse fra opphavseier.

Lymfedrenasje 

Orofarynks drenerer til de jugulodigastriske knuter (nivå II) .Tonsilleregionen, faryngeale del av bløte gane, laterale og posteriøre vegger av farynks og tungebasis drenerer også til retrofaryngeale og parafaryngeale lymfeknuter. Den prosentvise fordelingen av lymfeknutemetaster ved kreft i orofarynx (Candela et al., 1990) er vist i Figur 17.3.

Figur 17.3 Prosentvis fordeling av lymfeknutemetastaser ved kreft i orofarynks. Illustrasjon: Kari C. Toverud brukt med tillatelse fra opphavseier.

Epidemiologi og risikofaktorer 

I 2023 var det ifølge Kreftregisteret 285 nye tilfeller av kreft i orofarynks. Orofarynkskreft utgjør nå ca. 35 % av all hode/hals-kreft, med mann/kvinne ratio på 3,4 (2019-23) (Larsen, 2024).

For orofarynkskreft er den aldersjusterte insidensrate for menn i perioden 2017-21 6,6 per 100 000, mot 1,9 i perioden 1987-91. Tilsvarende tall for kvinner er 2,2 og 0,6 (Larønningen et al., 2017).

Orofaryngealt plateepitelkarsinom (OPC) er en av de raskest økende kreftformene i den vestlige verden. Økningen er hovedsakelig forårsaket av infeksjon med humant papillomavirus (HPV) og er forventet å fortsette inntil man ser effekten av HPV-vaksinering i befolkningen (Lechner et al., 2022).

Figur 17.4 Prevalens av orofarynxkreft (Larønningen et al., 2025)
Figur 17.5 Aldersstandardisert incidens og mortalitetsrate for kvinner og menn (Larønningen et al., 2025)

Patologi 

HPV-positive (HPV+) og HPV-negative (HPV) OPC er to distinkte entiteter både på klinisk og molekylært nivå. I TNM 8 (Brierley et al., 2017) skiller man mellom HPV+ og HPV med egen stadieinndeling basert på markøren p16 (Amin et al., 2017). Skillet er basert på epidemiologisk litteratur som fant stor forskjell i prognose mellom HPV+ og HPV svulster (Lydiatt et al., 2017; O'Sullivan et al., 2016). HPV+ orofaryngealt plateepitelkarsinom har svært god prognose med 3 års overlevelse på ca 80 % for hele gruppen og over 90 % i lavrisikogruppen (Ang et al., 2010b).

Ca. 20% av plateepitelkarsinom i oropharynx er i Norge pr. i dag ikke relatert til HPV. Disse har samme etiologi og klinisk profil som plateepitelkarsinom i andre lokalisasjoner i ØNH-gebetet. For omtale av patologi når det gielder plateepitelkarcinom generelt, se kapittel 8.

Rundt 90 % av HPV-relaterte plateepitelkarsinom i oropharynx er knyttet til type 16. Andre typer (18, 33, 52) kan forekomme, men variasjonen er mindre enn ved kreft i livmorhals. HPV-indusert karsinogenese baseres på de to onkoproteinene; E6 og E7 som leder til degradering av p53 og inaktivering av pRb-proteinet, hvilket fører til høy ekspresjon av p16. Plateepitelkarsinom som ikke er HPV relatert har gjerne utslokket ekspresjon av p16 da tumorsuppressorgenet MTS1 er slått ut. HPV-drevet plateepitelkarsinom har i sin vanligste form basaloid og ikke-keratiniserende morfologi. Betegnelsen «lite differensiert» bør unngås da det kan hentyde mot en svulst med dårligere prognose. Tumor oppstår helst i områdene av oropharynx med lymfepitel, dvs tungerot og tonsiller. Dette spesielle epitelet har ufullstendig og fragmentarisk basalmembran, og man regner ikke med noe preinvasivt stadium. Av den grunn bør man ikke bruke betegnelsen «carcinoma in situ» selv ved små foci av HPV-relatert plateepitelkarcinom.

Ikke sjelden debuterer sykdommen med metastase på halsen. Primærtumor avdekkes relativt ofte i blinde biopsier fra tungebasis / tonsiller.

Testing for tumor humant papillomavirus (HPV) gjøres som del av utredningen selv om det foreløpig ikke har noen konsekvens for behandlingen (p16 immunhistokjemisk undersøkelse eller PCR DNA HPV test) (Grégoire et al., 2022; Lechner et al., 2022). En liten andel av pasientene har diskordant uttrykk av p16 og HPV (P16-/HPV+ (3,8%) el P16+/HPV -(5.4%) (Mehanna et al., 2023) prognostisk legger de seg mellom de “dobbelt positive” og komplett negative. I klinisk praksis brukes immunhistokjemisk undersøkelse av p16, mens dobbel testing anbefales i studier.

Stadieinndeling 

TNM-klassifikasjon

Tabell 17.2 TNM klassifikasjon for P16 negative og P16 positive tumores

P-16 negative tumores

T-kategori

T-kategori

T1

Tumor 2 cm eller mindre i største diameter

T2

Tumor mer enn 2 cm og høyst 4 cm i største diameter

T3

Tumor mer enn 4 cm i største diameter eller affeksjon av epiglottis linguale flate

T4a

Tumor infiltrerer nabostruktur: larynks, dyp/ekstern tungemuskulatur (genioglossus, hyoglossus og styloglossus) mediale pterygoid, harde gane eller mandibula (gjennom cortikalt ben)

T4b

Tumor infiltrerer nabostruktur: lateral pterygoid muskel, pterygoid plate, lateral nasofarynks, skalle base eller involverer a. carotis

N-kategori

Lik standard N for HPV neg tumores /met (tabell 7.1)

M-kategori

M-kategori

M0

Ingen fjernmetastaser

M1

Fjernmetastaser

Gjengitt med tillatelse, Brierley et al. (2017).

Stadieinndeling p-16 negative

Stadieinndeling p-16 negative

N0

N1

N2

N3

T1

I

IIl

IVA

IVB

T2

II

IIl

IVA

IVB

T3

III

III

IVA

IVB

T4a

IVA

IVA

IVA

IVB

T4b

IVB

IVB

IVB

IVB

P-16 positive tumores

T-kategori

T-kategori

T1

Tumor 2 cm eller mindre i største diameter

T2

Tumor mer enn 2 cm og høyst 4 cm i største diameter

T3

Tumor mer enn 4 cm i største diameter eller affeksjon av epiglottis linguale flate

T4

Tumor infiltrerer nabostruktur: larynks, dyp/ekstern tungemuskulatur (genioglossus, hypoglossus og styloglossus), medial pterygoid, harde gane eller mandibula (gjennom cortikalt ben), lateral pterygoid muskel, pterygoid plate, lateral nasofarynks, skalle base eller involverer a. carotis

N-kategori

N-kategori

N1

Metastase unilateralt, lymfeknute(r), alle med største diameter mindre enn 6 cm

N2

Metastase kontralateral eller bilateralt, lymfeknute med største diameter mindre enn 6 cm

N3

Metastaser mer enn 6 cm i diameter

M-kategori

M-kategori

M0

Ingen fjernmetastaser

M1

Fjernmetastaser

Gjengitt med tillatelse etter Brierley et al. (2017).

Stadieinndeling p-16 positive

Stadieinndeling p-16 positive

N0

N1

N2

N3

T1

I

I

II

III

T2

I

I

II

III

T3

II

II

II

III

T4

III

III

III

III

Gjengitt med tillatelse etter Brierley et al. (2017).