Analytisk og biologisk variasjon

Sist oppdatert: 08.01.2026
Utgiver: Helse Møre og Romsdal
Versjon: 3.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Måleusikkerhet 

Alle analyseresultater har en større eller mindre grad av usikkerhet. Måleusikkerheten beskriver et intervall hvor den sanne verdien av målt konsentrasjon forventes å ligge i med en bestemt sannsynlighet. Det er ulike kilder til variasjon som bidrar til måleusikkerhet: analytisk upresisjon, variasjon i reagens, kalibrering, ulike operatører osv.

Om analysevariasjon 

Tabellen over viser analytisk variasjon, intraindividuell biologisk variasjon og total variasjon for analysesvar for de akkrediterte analysene.

 

Analytisk variasjon (CVa): Analytisk variasjon uttrykkes som variasjonskoeffisient (CV, coefficient of variation) og angis i prosent. Det er analytisk måleusikkerhet som er observert over en lengre periode (ca. 12 måneder). Der inngår de fleste av de analytiske usikkerhetsbidragene som f.eks. reagenslotskift og kalibratorlotskift. Usikkerhet i fastsatt kalibratorverdi er ikke med i beregning som separat variabel, men er delvis inkludert i langtids-variasjonen. Usikkerhet i kalibratorverdi kan oppgis på forespørsel. CVa er avhengig av konsentrasjonsnivået. I tabellen angis variasjonskoeffisientens tilsvarende konsentrasjonsnivå som ligger i relevante medisinske områder. 

 

Biologisk variasjon (CVbw): Den biologiske variasjonen er variasjonen av en substans hos et individ over en viss tid. Den intraindividuelle biologiske variasjonen angis som variasjonskoeffisient i prosent og gjenspeiler spredningen hos samme individ. 

 

Total variasjon: Den totale variasjonen (CVt) er summen av analytisk (CVa) og intraindividuell biologisk variasjon (CVbw) og beregnes som rot av kvadratsummen av de to. 

Signifikant endring 

Når er det signifikant endring av laboratorieresultater i sammenligning med tidligere resultater?

 

Signifikante endringer vist i tabellen gjelder i utgangspunktet kun hos friske personer fordi data om biologisk variasjon er hentet fra friske personer. Hos syke pasienter kan signifikant endring avvike, men dataene kan likevel brukes for orientering.

 

Ved tolking av laboratorieresultater er spørsmålet ofte om resultatet er signifikant forskjellig fra tidligere resultat eller ikke. Faktorer som vesentlig bidrar til endring av laboratorieresultater uten at det skyldes patologiske prosesser eller terapi, er preanalytikk, biologisk variasjon, upresisjon av målemetoden og evt. systematisk bias (f. eks. annet målesystem).

 

Hvis man antar at det preanalytiske bidraget og den systematiske biasen er konstante, kan signifikansen av endring av laboratorieresultater estimeres: 

Reference Change Value (RCV) = 2½ * Z * CVt

Z=Z-score: 1.96 (signifikant p<0.05); 2.58 (høysignifikant p<0.01) 

 

Hvis resultatets beregnede avvik (%) fra tidligere resultat er > RCV, er den aktuelle verdien signifikant forskjellig fra tidligere verdi. Hvis avviket (%) er < RCV, er det ingen klar forskjell mellom verdiene.

Eksempler 

Eksempel 1: 

Kalsium er redusert fra 3.1 til 2.8 mmol/l: Reduksjon på 9.7% 

Analytisk variasjonskoeffisient (CVa) for kalsium: ca. 1.7 %

Biologisk variasjon (CVbw) for kalsium: 1.9 %

Total variasjon (CVt) for kalsium: 2.5 %

Reference Change Value (RCV)= 2½ * 1.96 * 2,5 = 6.9 %

Konklusjon: 9.7 % > 6.9 %, dvs. signifikant reduksjon (p<0.05)

 

Eksempel 2:

Kolesterol er redusert fra 6.6 til 5.8 mmol/l.: Reduksjon på 12 %

Analytisk variasjonskoeffisient (CVa) for kolesterol: ca. 1.5 %

Biologisk variasjon (CVbw) for kolesterol: 5.4 %

Total variasjon (CVt) for kolesterol: 5.6 %

Reference Change Value (RCV)= 2½ * 1.96 * 5.9 = 15.5 %

Konklusjon: 12 % < 15.5 %, dvs. ingen signifikant reduksjon (p<0.05)

Referanser 

  • Omar F, Watt GF, Pillay T. Reference Change Values: How useful are they? J Clin Pathol 2008;61:426 -427. 
  • Costongs GMPJ et al. Short-term and long-term intra-individual variation and critical difference of haematological laboratory parameters. J Clin Chem Biochem 1985;23:69-76.
  • Costongs GMPJ et al. Effects of biological and analytical variations on the appropriate use of reference intervals in clinica l chemistry. J Clin Chem Clin Biochem 1984;22:613-21.